Kirkeskoler del i «kulturelt folkemord»

Kirkesamfunn drev flere av internatskolene som ble opprettet for barn fra urbefolkningen. På skolene skulle de få en «god, kristen oppdragelse», lære seg engelsk eller fransk og så glemme urfolksidentiteten. Her skulle «indianeren i barnet» drepes.

– Noe av det som barna ble utsatt for ligner på tortur, konkluderte en dyster rapport som kom i 2015. 
En helt ny rapport, denne gang om de titusener av forsvunne og drepte urfolkskvinner i Canada, kom sist uke.

I 2015 het det i rapporten om barn som ble tatt fra foreldre og sendt på skoler at «Canada deltok åpenbart i et kulturelt folkemord».

Kirkeskoler

Seks av ti skoler ble drevet av den katolske kirken. Den anglikanske kirken i Canada drev en fjerdedel, og den presbyterianske kirken og metodistkirken drev resten.

Kirkesamfunnene drev skolene med støtte fra The Department of Indian Affairs. Den første skolen ble opprettet i 1876, og da skolesystemet var mest utbredt, var omtrent 80 skoler i drift. Da den siste skolen ble lagt ned i 1996 hadde 150.000 barn fra de ulike urbefolkningene vært innom de totalt 139 kostskolene. Det inkluderer både métiser, inuitter og First Nations, det vi tidligere kalte indianere.

Myndighetene sluttet å føre antall dødsfall som skjedde på de såkalte residential schools rundt 1920. Da varslet en sjefsmedisiner ved The Department of Indian Affairs – indianerdepartementet – om de tilsynelatende alarmerende dødstallene.

Han fikk sparken, ifølge en artikkel i magasinet Innsikt.

Kolonialisme

Den kanadiske regjeringen etablerte skolesystemet fordi den mente at urbefolkningens kultur ikke ville klare å tilpasse seg det moderne samfunnet. Myndighetene så på seg selv som ansvarlige for å utdanne og ta vare på urbefolkningen. For å oppnå dette, mente de at det mest effektive var å starte med barna. Handlinger fra myndighetene har sine røtter i kolonialisme og kolonialistiske ideologier.

Når kirkene fikk ansvar for å drive skolene, var det fordi at urbefolkningen skulle gjøres til «gode, kristne kanadiere». 
I Norge kan vi sammenligne det med fornorskningen som samer ble utsatt for, eller den diskriminerende behandlingen mot omreisende taterne. I begge tilfeller spilte kirka en rolle.

Kvinner og jenter

Omfanget av skolenes overgrep mot urfolksbarn, sjokkerte mange da Sannhets- og forsoningskommisjonen la funnene sine fram i 2015. Det ble kalt et kulturelt folkemord, og statsminister Justin Trudeau beklaget offentlig. Han har gjort behandlingen av urfolk til en av sine viktigste saker.

Sist mandag kom nok en omfattende granskingsrapport, denne gang om situasjonen til jenter og kvinner og LGBT-personer fra urfolk. Den 1.200 sider lange rapporten dokumenterer blant annet hvordan de har vært overrepresentert på draps- og voldsstatistikken i Canada.

– Vi vet at tusenvis av indianerkvinner, indianerjenter og mange indianske LGBT-personer har gått tapt i et kanadisk folkemord, heter det i rapporten. Den er et resultat av 24 høringer, der over 2.000 vitner har fortalt sine historier. Blant dem er familiemedlemmer av savnede eller drepte kvinner, kvinner som har overlevd vold, eksperter og representanter for politiet og myndighetene.

Ifølge offisielle anslag ble nærmere 1.200 indianerkvinner og jenter drept eller forsvant i årene 1980 til 2012. Det anslaget er trolig altfor lavt, ifølge menneskerettsaktivister, som mener tallet er nærmere 4.000.

LES MER: Under mødrehjemmet kan 800 barn ligge begravet

Drapsofre

Omkring 1,6 millioner av Canadas 37 millioner innbyggere er urbefolkning. Mens urfolkskvinnene utgjør om lag tre prosent av landets befolkning, har de utgjort mellom 16 og 24 prosent av drapsofrene i perioden som er undersøkt. 
Hvilken sammenheng er det mellom de religiøse kostskolene og det høye tallet på døde kvinner i den senere tid? Jenter ble hardest rammet av det som skjedde på skolene. Blant elevene som overlevde, har flere senere tatt sitt eget liv på grunn av traumene de satt igjen med.

LES MER: Paven ber ikkje om orsaking

Ble slått

Å innføre europeiske verdier blant urfolk innebar at kvinner ble dominert og kontrollert, konstateres det i denne rapporten. Kvinnenes tradisjonelle selvstendighet og frihet i urbefolkningen ble betraktet som et stort hinder for kristne verdier og «troen på Jesus Kristus».

Mange misjonærer tok på seg oppgaven å undervise urbefolkningen hvordan de skulle behandle sine kvinner. Jesuittprester underviste i hvordan man skulle slå kvinner og barn. Prester betraktet kvinners rolle som helbredere og jordmødre som ondskap og overtroisk.

LES MER: Paverådgiver: – Metoo endret katolsk oppgjør

Elektrisk stol

Evelyn Korkmaz (50) var elev på St. Annes Indian Residential School fra 1969 to 1972. Dette var en av de verste skolene i Canada, og var drevet av to katolske nonne-ordener.

Korkmaz forteller at hun ble gjengvoldtatt av andre elever da hun var 10 år gammel. Overgriperne var selv elever som var ofre for overgripere som prester, nonner og skoleansatte. Skadene hennes ble behandlet av nonner, som også var sykepleiere. Ingen tok fatt i det som hadde skjedd, og politiet ble ikke varslet, sier hun.
Tidligere elever som kalles «overlevere», forteller at skolen bygget sin egen elektriske stol. Den ble brukt fra midten av 50-tallet til midten av 60-tallet til å gi elevene smertefulle «sjokk», ifølge CBC. Beretninger handler grove overgrep – fysiske, seksuelle og psykiske. Noen ganger ble de lagt i en tvangstrøye og bundet fast til sengen.
Overgriperne var både ansatte og medelever. Nesten 80.000 av internatskolebarna lever fremdeles.