Kirkerådsdirektøren etterlyser kompetente politikere

– Det klarer jeg ikke å gi deg noe navn på, nei. Det vil selvfølgelig være politikere i alle partier som er interessert i å nærme seg feltet, men det er få som stikker seg ut med en særegen kompetanse, sier kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen (bildet).

LES MER: Religionspolitikk er mer enn statskirke

Han tror for øvrig det er vesentlig at det ikke er ett parti som stikker av med engasjementet i religionspolitiske spørsmål.

– KrF, sammen med politikere fra andre partier, har vært en viktig aktør i kirkepolitikken, og sånn sett viktig for Den norske kirke. I en ny, kulturell situasjon trenger vi et bredt, politisk ­engasjement på hele tros- og livssynsfeltet som gjør at man kan finne et felles prinsipielt grunnlag i spørsmål om for eksempel skolegudstjeneste og bruk av ­hijab, sier Johnsen, og legger til:

– Religion skaper i mange land store motsetninger. Vi har store muligheter i Norge til å beholde de gode relasjoner. Det krever en bredt forankret religions politikk.

LES OGSÅ: Religion er en del av det store bildet

Få politikere på maktkartet

Heller ikke Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund (HEF) har en drøss av navn på netthinnen når hun skal komme opp med eksempler på religionspolitiske frontfigurer.

– Jeg synes Maktkartet til Vårt Land var illustrerende: Det er få politikere som man oppfatter som veldig sterke og markante på dette feltet, sier Sandvig, som er fagsjef i HEFs ideologi- og livssynsavdeling.

I et halvt år kartla fire journalister Vårt Land de 100 mest innflytelsesrike i Tros- og livssyns-Norge. Resultatene ble presentert i avisen i september. Der kom det frem: Bare fem politikere hadde makt nok til å fortjene en plass på kartet. Disse var med i oversikten: kirkeminister Linda Hofstad Helleland (H) og kirkekomitéleder Trond Giske (Ap, Knut Arild Hareide (KrF), Hadia Tajik (Ap) og Sylvi Listhaug (Frp).

LES OGSÅ: Soldater og pasienter får humanist

Ingen etter Inge Lønning

– Få politikere har markert seg på tros- og livssynsfeltet etter at Inge Lønning gikk bort. Trond Giske markerte seg som statsråd da han satt i gang den senere tids prosess med skille mellom stat og kirke. Hadia Tajik tok imot Stålsett-utvalgets rapport og var opptatt av dette på prinsipielt grunnlag, sier Sandvig.

«Min egen erfaring som journalist og redaktør er at altfor få politikere har den kunnskapen som kreves for å kunne si noe kvalifisert og meningsfullt om tros- og livssynspolitikk», skrev Vårt Lands nyhetssjef Trygve W. Jordheim etter lanseringen av Maktkartet.