Kirkerådet ber prester droppe nettdebatt

– De sosiale mediene er en del av det offentlige rom. Når for eksempel en prest opptrer der, vil omgivelsene alltid oppfatte vedkommende som prest. Derfor er det viktig at man er bevisst, sier stiftsdirektør Tormod Stene Hansen i Agder og Telemark bispedømme.

Det arbeides nå med etiske retningslinjer som skal gjelde for alle ansatte i Den norske kirke, det nye rettssubjektet som blir opprettet fra 1. januar 2017. Kommunikasjonsdirektør Ingeborg Dybvig i Kirkerådet sier at det her vil bli gitt tydelige råd om rollebevissthet og ansvar som kirkeansatt.

I den eksisterende veiledningen fra Kirkerådet heter det: «Kommentarer på sosiale medier er ofte basert på manglende kunnskap og lavt saklighetsnivå. Det er generelt lite å oppnå ved på delta i disse.»

Videre mener Kirkerådet at når kirkelige anliggender blir «gjenstand for nasjonale mediesaker med en kritisk innfallsvinkel», «bør alle ansatte utvise stor aktsomhet og fortrinnvis unngå å delta.»

Muslimkritiske grupper

En tommelfingerregel, mener Dybvig, er å forstå at man aldri kan være privatperson på for eksempel Facebook.

De siste dagene har sokneprest Arnis Ósk Hauksdóttirs aktivitet på flere muslimkritiske grupper på Facebook resultert i omfattende mediedekning.

Steinkjer-presten har vært medlem av Facebook-gruppene «Stopp islamiseringen av Norge» og «Nei til Islam på alle plan». Trønder-Avisa, som først skrev om soknepresten, konstaterer at «hun er åpen på, gjennom sine kommentarer, ‘likes’ og delingen at hun er svært kritisk til muslimske innvandrere og flyktninger – utelukkende på grunn av deres religion».

– En invasjon av flyktninger

Haukusdóttir har omtalt flyktningstrømmen som en invasjon, og hun har skrevet at «om noen år blir Norge islamsk stat hvis dette ikke stoppes». Den rutinerte presten har også vært med i støttegruppen for Pegida-leder Max Hermansen, som mistet lærerjobben i Oslo på grunn av rasisme på internett.

Haukusdóttirs biskop, Tor Singsaas, mente at hennes islamkritiske engasjement i sosiale medier var «dypt problematisk». Det stilles spesielle krav til hvordan prester opptrer i det offentlige rom. Her ligger begrensingen for prester; de taler på vegne av noe annet og større enn seg selv, påpekte Singsaas.

Etter bispekritikken meldte sokneprest Arnis Ósk Hauksdóttir seg ut av de islamkritiske gruppene, beklaget og sa at hun «skulle gjort ting annerledes».

– Full tillit til soknepresten

Prost Gustav Danielsen gjennomførte samtaler med soknepresten og konkluderte med at hun «fortsatt har min fulle tillit som prest».

– Vi forkynner tilgivelse. Da må vi også praktisere det, sa Danielsen til Trønder-Avisa.

Dette tilfellet er ikke enestående. I årenes løp har det vært en del medieomtale av kirkeansatte som har markert seg med uortodokse og politisk ukorrekte formuleringer på sosiale medier.

Dette er et område som krever mer oppmerksomhet fremover, også i vår sammenheng, sier kommunikasjonsdirektør Øyvind Håbrekke i KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter.

– Forstår ikke rekkevidden

– Vi leser og hører jevnlig om folk som ikke forstår rekkevidden av det de skriver eller gjør på sosiale medier. Vi har hatt henvendelser fra arbeidsgivere i kirkelige virksomheter som lurer på hvordan de skal håndtere saker der arbeidstakere har plumpet uti.

– Hva slags tilfeller dreier dette seg om?

– Det kan være saker som toucher det kirkelige, og der det kan stilles spørsmål om det som skrives er i strid med det kirken står for. Eller det kan være at kirkeansatte heller bensin på bålet i brennbare lokale spørsmål, svarer Håbrekke.

LES MER: Pastor vil forby e-post i menighetskommunikasjon

Halvdan Haugsbakken, forsker ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Universitet i Trondheim, har jobbet mye med temaet sosiale medier i organisasjoner:

– Det vokser fram en mengde nye sosiale medieplattformer som mange mediebrukere ikke skjønner er en del av det offentlige rom. Å veilede mennesker til å kunne vise digital dømmekraft, er et forsømt område. Organisasjoner kan lage retningslinjer, men folk må selv ta ansvar for hvor den moralske grensen går, sier Haugsbakken.

Kommunikasjonsdirektør Ingeborg Dybvig i Kirkerådet sier at det så langt er utarbeidet en veiledning om bruk av sosiale medier og nettdebattforum som ansatt i Den norske kirke.

– Vi har ingen myndighet til å si at dette skal alle følge, sier Dybvig.

«Vær varsom»-plakat

Flere bispedømmer har imidlertid laget sine egne «vær varsom»-plakat. Agder og Telemark er bispedømmet som har utarbeidet de mest omfattende retningslinjer om hvordan man bør og ikke bør forholde seg til sosiale medier.

I bunnen for disse ligger formuleringer i Tjenestemannsloven og Retningslinjer for prestetjenesten, der kravet er at man opptrer med aktelse og verdighet.

Når Den norske kirke fra dette årsskiftet blir selvstendiggjort fra staten, gjelder ikke lenger tjenestemannsloven. Derfor arbeides det nå i Kirkerådet med nye etiske retningslinjer, som også vil ta for seg den utfordringen sosiale medier representerer som ansvar for den enkelte og som omdømmeutfordring for kirken.