Kirker og humanetikerne krever likebehandling

Loven sier at andre tros- og livssynssamfunn skal ha den samme offentlige støtten per medlem som Den norske kirke får, men nå vil Kulturdepartementet endre loven. Dag Nygård, spesialrådgiver og sekretær for Religionspolitisk utvalg i Norges Kristne Råd (NKR), mener forslaget er i strid med Grunnlovens likebehandlingsprinsipper.

– Jeg er svært kritisk til forslaget. Og jeg regner med at dette synet deles av medlemssamfunnene i NKR, inklusive Den norske kirke, sier Nygård.

Boplikt og prestelønn

Vårt Land har tidligere skrevet om høringsforslaget som Kulturdepartementet har sendt ut om endringer i loven om «trudomssamfunn og ymist anna». Den konkrete bakgrunnen er opphevelsen av boplikt for prester i Den norske kirke, og kompensasjonen som er fremforhandlet: 50.000 kroner i lønnsøkning for alle folkekirkeprestene. Det betyr at statens utgifter til Den norske kirke øker med 68,5 millioner per år.

«Departementet mener det er urimelig at budsjettøkningen til Den norske kirke som følge av den inngåtte avtalen, som nøytraliserer virkningen for prestene av at boplikten og prestenes gamle tjenestebolig opphører, skal regnes med i beregningsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn», heter det i høringsnotatet som først ble omtalt av Fritanke.no, Human-Etisk Forbunds nettsted.

Departementet vil endre loven

Grunnloven slår fast at «Alle tros– og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». Det betyr at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har krav på økonomisk tilskudd fra stat og kommune tilsvarende det beløp som det offentlige bruker på Den norske kirke per medlem.

Nå ønsker kulturministeren å endre trossamfunnsloven slik at «budsjettverknaden av at prestane i Den norske kyrkja ikkje har buplikt, og liknande tilfelle, skal ikkje reknast med i tilskotsgrunnlaget (...)».

Fritanke.no har funnet ut hva Den norske kirke har fått av tjenester fra staten – men ikke via kirkebudsjettet, og derfor ikke som del av beregningsgrunnlaget for utbetalinger til andre tros- og livssynssamfunn. Dette gjelder økonomi- og personalforvaltning med tilhørende IKT-systemer, kurs og rådgivning innen organisasjonsutvikling, juridisk bistand fra advokater, samt forsikring og pensjonsutgifter for kirkeansatte i Statens pensjonskasse (SPK).

«Hvor mye penger dette utgjør, er vanskelig å beregne nøyaktig, men departementet anslår i utredningen at verdien av pensjonsytelsene de så langt har fått gratis av SPK, inkludert arbeidsgiveravgiften, er 160 millioner kroner årlig. Legger vi til verdien av gratistjenestene Den norske kirke har fått innenfor økonomi og personalforvaltning, IKT-systemer og så videre, er det et moderat anslag at verdien av de årlige skjulte gratistjenestene beløper seg til minst 200 millioner kroner», skriver fritanke.no.

– Reell støtte til folkekirken

– Alt dette er reell statlig støtte til Den norske kirke, og burde ha ført til utbetalinger til de andre tros- og livssynssamfunnene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, til nettstedet.

HEF og Norges Kristne Råd er blant høringsinstansene som er bedt om å utale seg om departementets lovendringsforlag, innen 1. oktober.

Dag Nygård i Norges Kristne Råd er helt enig med humanetikerne i denne saken.

– Forslaget åpner for en lovgivning som gir staten blankofullmakt til at Den norske kirke kan få økte bevilgninger, uten at dette skal utløse midler til andre tros- og livssynssamfunn. Dette vil stride mot Grunnlovens likebehandlingsprinsipper, sier Nygård.

Han sier forslaget fra departementet er meget overraskende, og at det slår urettferdig ut for tros- og livssynsminoriteter.