Kirkepenger i fare

Siste mulighet til å levere inn en forhandlingsavtale – med mulige, tradisjonelle ekstrakroner til ideelle – går ut klokken 18 i dag, torsdag.

– Det kan holde hardt å nå fristen, sier Hans Olav Syversen (KrF), leder i Stortingets finanskomité.

Hjertesakslotto

Rekker ikke budsjettpartene å bli enige innen denne fristen for en såkalt tilleggsinnstilling, kan det bli «hjertesakslotto» i opptil 12 ulike stortingskomiteer.

– Enten har vi et forhandlingsresultat som inkluderer store og små budsjettposter. Hvis vi ikke har det, er det åpent løp i fagkomiteene. Alle bør nå være ­observante på hva slags utfall vi nå kan få, sier Syversen.

LES OGSÅ: Venstres budsjettkamp uten sidestykke

Mareritt

Som leder i Finanskomiteen har han et hovedansvar for at frister og prosedyrer følges. Marerittforklaringen for alle utenfor Stortinget som håper på litt ekstrabevilgninger er denne:

Alene har Venstre og KrF langt fra flertall for å få vedtatt hjertesaker og satsinger på felt de brenner for. Derfor har de brukt budsjettavtalene med Høyre og Frp til å kjempe inn slike satsinger. Og uten avtale med dem? Ønsker går i grus.

Kirkenerver

Både Den norske kirke og andre håpefulle interesseparter sitter nå på pinebenken. Kirken har hatt sterkt håp om å få økt driftstilskuddet. De har jobbet for 76 millioner kroner ekstra i høstens budsjett.

– Vi er veldig urolige for det som nå skjer og følger situasjonen nøye. Den er jo høyst uavklart, sier direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen.

– Vi har hatt et håp om pluss-penger til kirken. Hvis ikke, blir det kjempevanskelig å se hvordan vi i det hele tatt skal kunne håndtere dette.

LES OGSÅ: Hareide og Grande i spann før spurten

Prestestillinger

Forhåndsberegninger har vist at om ikke de 76 millionene kommer på plass, kan opptil 60 prestestillinger forsvinne. Leder i Presteforeningen, Martin Enstad, er urolig:

– Landet som helhet og mange organisasjoner kan være bekymret om det ikke landes et budsjett. Og for kirkens situasjon er det ingen andre partier enn KrF som har svart positivt på å imøtekomme et minimums­
behov for kirken. Uten avtale hviler det dermed et stort ansvar på hele Stortinget for kirkens situasjon.

Småmillionene

Da budsjettavtalen i fjor ble presentert, var den full av «småmillioner» til sentrumspartienes satsinger: Venstre kunne juble for 15,5 millioner til miljøorganisasjoner og 15 millioner mer til vernetiltak.

KrF halte på sin side i land 6 omstillingsmillioner til Den norske kirke, 1,5 millioner ekstra til abortforebyggende tiltak og 4 millioner til familievern.

Bare KrF, Sp og Ap har i sine ­alternative budsjetter satt av ulike summer for å styrke budsjettet til De norske kirke i 2017. Men i en avtaleløs budsjettbehandling trengs det flere partier enn dem for å skaffe kirkepenger flertall.

LES OGSÅ: KrF og Venstre må sluke fossil bilpakke

Brutte frister

Flere frister er overskredet i årets budsjettløp. Dagens frist klokken 18.00 handler om siste sjanse for en såkalt tilleggsinnstilling: At en budsjettavtale i små og store summer ligger til grunn. Denne binder så opp arbeidet i de ulike fagkomiteene – som eksempelvis Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

– Holdes ikke denne fristen, må i så fall statsbudsjettet vedtas gjennom rammevedtak og det blir opp til den enkelte fagkomité å fordele summene, sier Syversen.

Han poengterer at det enda er tid til å lande en forhandlet avtale tett inn til finansdebatten 5. desember. Men uansett må da detaljene tas i komiteene.