Nyheter

Kirkens egne aktivister drev fram likestilling

Staten gjorde kvinnelige prester lovlig i 1956. Men i etterkant var det kvinnelige teologer som presset fram nye likestillingsregler, viser ny doktorgrad.

Bilde 1 av 8

– Den norske kirke fremstår jo ikke akkurat som en varm tilhenger av likestilling, konstaterer Stina Hansteen Solhøy.

Siden 1974 har Den norske kirke­ strittet imot når det har blitt foreslått at den – som en statskirke – bør omfattes av ­likestillingsloven.

Solhøy har skrevet doktorgrad om de politiske prosessene rundt unntaket som trossamfunn har fra loven.

LES OGSÅ: Solveig Fiske: Derfor fikk Norsk kvinnelig Teologforening gjennomslag

Kirken hadde regler for likestilling

Kirken er knapt en likestillingsbastion, konkluderte Solhøy. Men så vendte hun blikket mot dens eget regelverk:

– Jeg ble overrasket. Det var nesten motsatt. Kirken hadde jo likestillingsregler, sier statsviteren, som arbeider i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA).

Ikke nok med dét: Reglene var heller ikke blitt dratt nedover ­hodet på kirken av en «­likestillingsvennlig stat», slik hun trodde.

Tvert imot hadde reglene sitt utspring i «interne prosesser, innsats fra Norges kvinnelige teologforening og andre kirkelige kvinneaktivister og kirkelige likestillingsaktiviteter», slik Kilden oppsummerer det i et ferskt intervju med Solhøy.

Norsk kvinnelig Teologforening

Avhandlingen tyder på at særlig Norsk kvinnelig Teologforening (NKTF) sin betydning for likestilling i kirken må oppvurderes.

– NKTF gjør ikke så mye ut av seg i offentligheten. Men rollen de spiller fra 1982 av er undervurdert, sier Aud V. Tønnessen, dekan ved Universitetet i Oslos teologiske fakultet og forfatter av Ingrid Bjerkås: Norges første kvinnelige prest.

Den første utgaven av NKTF ble opprettet i 1958, men la ned virksomheten i 1974 – ironisk nok samme år som utkastet til likestillingslov ble sendt ut på høring.

I 1982 gjenoppstod organisasjonen med en langt tydeligere ambisjon om å påvirke enn før, forklarer Tønnessen, som får støtte fra Anne Dalen, forfatter av «Norsk kvinnelig teologforenings historie 1958-2008».

– Det var staten som i 1956 ga kvinner muligheten til å bli prester ved å endre loven slik at kvinner fikk adgang til alle ­embetsstillinger. Men fra 1982 var NKTF en plogspiss for likestilling i kirken, sier hun.

Solhøy har på sin side inntrykk av at det er skrevet lite om NKTFs betydning.

LES BERIT AALBORG: «Likestillingskampen i kirken er langt fra over»

Ansettelse av prester og nominasjon av biskoper

Hvordan øvde NKTF innflytelse? Solhøy ­undersøkte prosessene knyttet til to kirkelige regelverk. I begge kom bestemmelser om likestilling med på initiativ fra NKTF:

• Tilsetting av menighetsprester (vedtatt i 1988).

• Nominasjon av biskoper (vedtatt i 1997).

I førstnevnte fastslås det at kvinner og menn har lik adgang til å bli prest. I sistnevnte landet kirkemøtet til sist på at kirken skal «tilstrebe» å nominere både kvinner og menn. På 2000-tallet ble dette til et påbud.

– Presiseringen om menighetsprestene fikk direkte betydning for at reglene for nominasjon av biskoper ga kvinner like rett som menn til å nomineres, sier Solhøy.

LES OGSÅ: Mens kristne kvinner kjempet for likestilling hjemme, sto kvinnelige misjonærer allerede på prekestolene ute

Reformer i forholdet mellom kirke og stat

I begge tilfeller var foranledningen at større­ reformer i forholdet mellom kirke og stat gjorde slike regelverk nødvendige. Med reformene kom også muligheten til å bruke Stortinget for å løfte likestilling i kirken.

NKTF sendte både høringsbrev og kontaktet medlemmer av stortingskomiteen, som så tok opp likestilling i kirken. Selv om flertallet på Stortinget oftest ikke ville instruere kirken, førte diskusjonen til at kirkedemokratiet måtte forholde seg til spørsmålene. Og det viste seg at det var flertall for likestillingsbestemmelsene, ifølge Solhøy.

Hun er nøye med å påpeke at det også skjedde andre ting på likestillingsfronten etter 1982.

I 1982 fikk Kirkerådet en kvinne­konsulent. Mellom 1988 og 1998 deltok kirken i Kirkenes Verdensråds initiativ «Det økumeniske kvinnetiåret: Kirker i solidaritet med kvinner».

I 1990 uttalte Kirkemøtet at «det ville vere ein rikdom» for kirken om den «også fekk kvinnelege biskopar».

Det var viktig for at Rosemarie Köhn ble biskop i 1993.

LES OGSÅ: Kirken ga kvinner stemmerett først

Likestillingsloven og selvstendighet som trossamfunn

Men hvorfor ønsket da ikke kirken å omfattes av likestillingsloven, lurer du kanskje på?

Solhøy tror ikke nødvendigvis at det bare skyldes skepsis til likestilling. Det kan vel så mye skyldes et ønske fra kirkens side om selvstendighet på linje med andre trossamfunn, tror hun.

​LES OGSÅ: Norges første feminist-teolog stod ofte alene

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter