Kirkene trenger lokal hjelp

– I forbindelse med Kirkebruksplanen ser vi på hva vi kan gjøre for å få mest og best mulig kirke for de pengene vi har, sier prost Øyvind Stabrun.

Vårt Land skrev i går om hvilke driftskutt de ni kirkene som foreslås lagt ned i Kirkebruksplanen i Oslo, må gjøre for å kunne reddes. I Groruddalen er fire kirker foreslått nedlagt, men her er det satt i gang en prosess for hvordan Den norske kirke kan tenke nytt om menighetsbygging.

Tirsdag kveld møtte menighetsrådsmedlemmer og ansatte fra kirkene i Groruddalen representanter fra KFUK-KFUM, Det norske misjonsselskap (NMS) og Kirkens Bymisjon til idémyldring, for å tenke nytt om arbeidet i Groruddalen og drøfte eventuelt samarbeid.

LES MER: – Menighetene må gå noen tøffe runder i høst.

Møte

Prost Stabrun påpeker at Groruddalen prosti har noen spesielle utfordringer. Medlemstallene er lavere enn noen andre steder i Norge, og barnefattigdommen er størst i landet. Da det i april ble kjent at fire kirker var planlagt nedlagt, etterlyste Kåre Rune Hauge en fornyelse slik at kirken kunne speile mangfoldet i befolkningen.

– Den norske kirke i Groruddalen har mye kompetanse på det å være kirke i dette landskapet, men disse organisasjonene har spisskompetanse som kan imøtekomme noen av disse utfordringene, sier prost Stabrun.

Karianne Stokke Gjerstad fra KFUK-KFUM sier at de allerede samarbeider med flere menigheter i Groruddalen, men at arbeidet som ble diskutert på møtet tirsdag har større omfang.

– Kanskje er det klokt å kanalisere kreftene et sted, og med det både kunne styrke lokalmenighetene og nå bredere ut enn det vi tradisjonelt har fått til. Kirken må klare å romme det mangfoldet som lever i Groruddalen, sier Gjerstad.

LES MER: Prest mener kirkene er for «hvite».

Endring

Rolf Tjøstheim, som representerte NMS på møtet, forteller at de ønsker å være fødselshjelper til menighetsutviklingsprosjekter i Den norske kirke.

– Hovedpoenget vårt er at kirken må være involvert i lokalsamfunn, og tilpasse seg de 
lokale behovene, sier han.

Tjøstheim tror «det vokser frem en erkjennelse om at kirken for å vokse må ha rotfeste i det som skjer lokalt».

– Det er på denne måte at vi som folkekirke kan ta ut vårt potensial, sier han.

Prost Øyvind Stabrun tror «Den norske kirke fremdeles famler etter nye måter å drive menighet på etter at statskirken ble opphevet».

– Det er jo bare halvannet år siden. Nå må vi lære å tenke på nye måter, og enda mer lokal tilpasning kan være en del av dette, sier prosten.

En småbarnskirke

Rolf Tjøstheim forteller at NMS har vært involvert i flere slike lokale prosjekt i Den norske kirke.

Et eksempel er Bogafjell menighet, der Den norske kirke startet en menighet i en gryende drabantby på slutten av 90-tallet, med hjelp fra NMS. Ideen var en kirke som var tilpasset lokale forhold.

– Det er flest småbarnsfamilier som etablerer seg her, og derfor har vi gudstjenester som er skreddersydd for barnefamilier. Vi har flyttet søndagsskoleforkynnelsen inn i gudstjenesten, forteller sokneprest Torstein 
Eidem Nordal i Bogafjell.

LES MER: Kirkeverge: Mange kommer til å bli skuffet.

Fritt

Han sier at Stavanger bispedømme lenge har gitt menighetene relativt frie tøyler til å skape et lokalt uttrykk.

– Biskopene har forstått at Stavanger er et sammenvevd lappeteppe av folkekirke og bedehus, og at det må komme frem i måten gudstjenestene legges opp, forteller Nordal.

– Tror du målrettede lokale satsinger er veien å gå for å redde kirker med dårlig oppslutning?

– Fokus på menighetsutvikling innen Den norske kirke er langt bedre nå enn bare for få år siden. Men vi må våge å se forbi landsdekkende likhet på form og liturgi. Identiteten vår ligger ikke i strukturen, men i budskapet, poengterer Nordal.

Han mener dette også gjelder i Groruddalen.

– Det er de som bor i Groruddalen som er menigheten, og det er de som må komme på gudstjenestene. Kirken er ikke byggene, men menneskene. Da må man våge å formidle budskapet på nye måter, også innenfor rammene til Den norske kirke.

Ideer. KFUK-KFUMs Karianne Stokke Gjerstad sier de kom med flere forslag på møtet som de tenker kan passe i Groruddalen.

– Et av forslagene var et Forandringshus, lik det huset vi driver på Grønland i Oslo. Det er et livssynsåpent aktivitetshus der unge mennesker kan møtes på tvers av de grupperingene de føler sterkest tilhørighet til, sier hun.