Kirken strever videre med kjønn

Mens Den norske kirke nærmer seg et historisk Kirkemøte som skal vedta en ny vigselsliturgi for likekjønnede, mener kirkelige organer at kirken bør vie alle lhbt-personer mer oppmerksomhet. Med lhbt menes lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Vårt Land fortalte i går at Ungdommens kirkemøte (UKM) har behandlet Strategiplan for likestilling mellom kjønn i Den norske kirke, og i vedtaket rettes det kritikk mot hvordan lhbt-personer møtes:

«En del av det å være et inkluderende menighetsfellesskap innebærer å gi rom for mennesker med ulike kjønnsuttrykk og ulike kjønnsidentiteter», sier UKM og mener Den norske kirke ikke har vært flinke nok:

«UKM beklager all den diskriminering og ekskludering som lhbt-personer og andre skeive har vært utsatt for fra Den norske kirke, og vil jobbe for at det skal ta slutt».

LES MER Ber kirker droppe herre- og dametoalett

Ny plan

Kritikken fra kirkeungdommen kommer få måneder etter at Mellomkirkelig råd (MKR) fant det nødvendig å kritisere kirkens likestillingsplan, som ble vedtatt i Kirkerådet i fjor og gjelder for perioden 2015-2023.

I protokollen fra MKR-møtet i vår, skriver rådet at det «burde vært en mye mer bredt anlagt plan for likestilling, ikke bare med fokus på kvinner/menn. For eksempel er LHBT-perspektiver knapt synliggjort i planen (...) Perspektivet er for smalt». Rådets konklusjon er at «Saken bør tas opp igjen med tanke på en fullstendig revidering av dokumentet».

To tanker

Teologiprofessor Gunnar Heiene ved Menighetsfakultetet (MF) mener Den norske kirke strever med å ha to tanker i hodet samtidig når man behandler lhbt-spørsmål.

– På den ene siden handler det om samliv og etikk, på den andre om å stå opp for menneskerettigheter og stoppe krenkelser. Ikke alle aktører klarer å ha disse to perspektivene med seg i diskusjonene, sier Heiene.

I 2013 ledet han Menneskerettighetsutvalget i Mellomkirkelig råd, som etter et utredningsarbeid leverte fra seg en rapport, Sett undertrykte fri! Her ble et kapittel viet LHBT og menneskerettigheter.

LES OGSÅ: «Den neste store krangelen i kirken vil handle om kjønn», skriver kommentator Alf Gjøsund

Samlivsetikk

Utvalget gav Den norske kirke noen utfordringer:

• Hvordan kan Den norske kirke bidra til å rette et kritisk søkelys mot systematisk diskriminering av stigmatisering av LHBT?

• Hvordan kan kirken skjelne mellom en teologisk-etisk drøfting av seksualitet og samliv og et menneskerettslig engasjement mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet?

Året etter, i 2014, ble rapporten grunnlagsdokumentet da Kirkemøtet behandlet saken «Den norske kirke og menneskerettighetene». I selve kirkemøtevedtaket er ikke termen LHBT nevnt én gang.

– Det kan nok forklares med at striden rundt homofiles rettigheter i kirken tok det meste av oppmerksomheten i disse årene, mener Heiene i dag.

LES MER Flyktet til Norge for å leve som homofil

Kompetanse

Mens likestillingsplanen blir kritisert, jobber en arbeidsgruppe nedsatt av Bispemøtet med hvordan Den norske kirkes lhbt-kompetanse kan styrkes. Utvalget ble nedsatt da en gruppe homofile og lesbiske prester i fjor henvendte seg skriftlig til biskopene og fortalte at de gruet seg til kirkevalgkampen. «Den norske kirke er i utgangspunktet ikke nødvendigvis en sunn arbeidsplass for lhbt-personer», skrev de.

– Vi vil i løpet av 2017 levere en rapport eller en innstilling til Bispemøtet der vi vil si hvordan kirken kan øke lhbt-kompetansen, blant både ansatte og tillitsvalgte, sier utvalgsleder Bjarne Olaf Weider, som er prost i Øvre Romerike prosti.

Følg oss på Facebook og Twitter!