Kirken: Norges renommé skusles bort

14. november fattet Stortinget, mot Høyres og Frps stemmer, vedtak som påførte Solberg-regjeringen et asylnederlag: Noen av de såkalte oktoberbarna som kom til Norge fra Afghanistan i 2015, skal få søknaden sin behandlet på nytt.

Samme dag sendte Justisdepartementet og innvandringsminister Sylvi Listhaug en instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI): «Departementet viser videre til at Stortinget i dag har bedt Regjeringen om at «alle saker med vedtak fra og med 1. oktober 2016 og frem til i dag, som gjelder enslige mindreårige asylsøkere som er henvist til internflukt og som har fått midlertidig opphold, blir vurdert på nytt». Stortinget har også bedt Regjeringen sørge for at de aktuelle vedtakene «ikke effektueres før sakene er behandlet på nytt».

LES MER Stortinget temmer Listhaug

Venter

Men hvem vedtaket faktisk gjelder, og når behandlingen skal starte, er helt uvisst. Siden 14. november har Vårt Land kontaktet UDI flere ganger, men svaret er hver gang at direktoratet venter på nærmere beskjed frå Listhaugs departement.

Tolkningshjelp

Onsdag var Listhaug i Stortingets muntlige spørretimen. Her forklarte hun at det tar tid å fortolke stortingsvedtakene fra 14. november – og at hun og departementet ikke evner å gjøre det selv:

– Poenget er at vedtakene kan tolkes på mange forskjellige måter. Da har jeg behov for at de som fremmet dette forslaget, de som stemte for det, kan fortelle i klartekst hvordan man tenkte det.

Hun understreket at regjeringen «kommer selvfølgelig til å følge opp vedtakene som er fattet i Stortinget, men det viser i hvert fall at det er en del løse tråder som vi må få landet.» Så gjentok hun at Ap, Sp, SV, MDG, Rødt, Venstre og KrF må «bidra til disse avklaringene».

SV vil skrive brev til Listhaug og spørre når statsråden akter å henvende seg med sine spørsmål. Men partiet understreker at Stortinget har dårlig tid for man vil behandle saken ferdig før jul.

Kirkekrav

Mens Stortinget og innvandringsminister Sylvi Listhaug peker på hverandre, har Den norske kirke, ved dets «utenriksdepartement», Mellomkirkelig råd (MKR), satt søkelyset på norsk asylpolitikk. Dommen er hard:

– Norge skusler nå bort vårt internasjonale renommé som en nasjon som var kjent for solidaritet og stor humanitær innsats, sier MKR, som ledes av rådsleder Kristine Sandmæl og generalsekretær Berit Hagen Agøy.

De setter fram fire krav til Stortinget, Solberg-regjeringen og utlendingsforvaltningen:

• Stortinget må umiddelbart gjeninnføre rimelighetsvilkår for returer til hjemlandet slik at Norge unngår å sende sårbare mennesker tilbake til internflukt i eget, krigsherjet og terrorutsatt land uten rimelighetsvurderinger.

• Utlendingsmyndighetene må intensivere arbeidet med å gjennomgå og vurdere sårbarhetssituasjonen for afghanske flyktninger.

• Regjeringen må endre praksis og gi opphold på humanitært grunnlag i Norge for barn som ankom landet før fylte 17 år.

• Stortinget må gjennomføre en kritisk gjennomgang av bruken av midlertidig opphold i Norge.

Restriktiv

MKR sier det som har satt saken på rådets dagsorden er høstens mange tvangsreturer av unge afghanere som kom til Norge som mindreårige, og som er blitt returnert straks de fylte 18 år.

– Tvangsreturene er et eksempel på innstramningene de siste to årene som beveger norsk asylpolitikk i en svært restriktiv og problematisk retning. Norsk asylpolitikk befinner seg nå på et sted der våre internasjonale forpliktelser til folkeretten synes å være underordnet innvandringsregulerende hensyn og andre nasjonale mål i asylpolitikken, påpeker Mellomkirkelig råd.

LES MER – Listhaug bruker kristne verdier i kulturkrig

Kristne verdier

Rådet, ved leder Sandmæl og generalsekretær Hagen Agøy, sier måten Norge møter medmennesker i dyp livskrise, «viser om det er humanistiske og kristne verdier som styrer våre valg eller om egeninteresse, frykt og ansvarsfraskrivelse blir utslagsgivende».