– Kirken må være tro mot sitt oppdrag

Den tidligere biskopen, ofte omtalt som en mangeårig «åndshøvding» i Den norske kirke, vil ikke svare direkte på om han tror kirkens motstand mot nyåndelighet har ført noen bort fra kirken:

– Jeg vil ikke begi meg ut på å ha noen meninger om menneskers følelser. Men jeg synes det er viktig at kirken er tro mot sitt sentrale oppdrag i verden, sier Aarflot, som virket som biskop og preses gjennom de tre tiårene nyåndeligheten toget inn i Norge.

Selv mener han de nye impulsene delvis har virket oppkvikkende på kirken, blant annet gjennom Jesusvekkelsen på 60-70-tallet. Men han mener også det er viktig å være kritisk til en de av utviklingen.

– Mye av det som skjer innebærer etter mitt skjønn en utvanning og avsporing av det som har stått som kirkens kjennetegn til alle tider. Da har jeg vanskelig for å gi karakter til folk som ikke føler at de vil være med på kristendommens premisser.

[ SJEKK UT HVEM SOM ER MED PÅ VÅRT LANDS MAKTKART HER ]

Ingen hysterisk frykt

Blant de nyåndelige strømningene han har vært kritisk til, er dem som har fremstått som forankret i bibelsk tro og lære. Aarflot omtaler det som såkalte «super-kristne bevegelser», som blander bokstavtro kristendom med ytrings- og praksisformer som helbredelse og å få kontakt med de døde.

Andre former for nyåndelighet som var fristilt fra kristne referanser, av typen retninger innslag av østlig mystikk og yoga, sier Aarflot at han ikke har sett noen grunn til å feste seg ved.

– Teolog Per Aadnanes beskriver kirkens respons mot blant annet New Age-bevegelsen som preget av hysterisk frykt. Kjenner du deg igjen i det?

– Nei, jeg kjenner ikke noe i retning frykt. Det er et journalistisk uttrykk som en som ser på det i ettertid kan bruke. Han kan stå for det, men han kjenner ikke våre følelser for oss som sto i det den gang, svarer Aarflot.

Som biskoper på denne tiden ønsket de hovedsaklig å ta et saklig oppgjør med de nye strømningene, sier han. Dette fordi mange kirkemedlemmer var kritiske og etterspurte informasjon. Aarflot mener protokollen fra Bispemøtet i 1989, som tok for seg dette, illustrerer hvordan kirken har behandlet nyåndeligheten på en saklig måte.

LES OGSÅ: «Jeg er ikke av dem som tror at kirken er døende», skriver Olav Egil Aune

Ikke lenger tabu

Per Oskar Kjølaas, tidligere biskop i Nord-Hålogaland har arbeidet i Den norske kirke siden 70-tallet. Han mener det har skjedd store endringer i kirkens tilnærming til nyåndelighet, spesielt i hans landsdel Nord-Norge.

Her har ikke åndelige strømninger bare kommet utenfra, men levd som en del av kulturarv og tradisjoner – som ritualer og forbønn for syke og urolige hjem.

– Før var det mange som ikke turte å ta kontakt med en prest om de hadde opplevd noe overnaturlig. Ofte ble de kontant avvist, eller tatt for å være en psykiatrisk pasient. Man visste ikke hvordan man som kirke skulle forholde seg til slike forespørsler, forteller Kjølaas.

Men i dag er det en helt annen forståelse, sier han. Han viser til at blant annet Kirkelig Utdanningssenter i Nord nå gir kommende prester undervisning i kulturell forståelse og hvordan de skal komme kirkegjengere som melder om unaturlige fenomener i møte.

– Bare i løpet av min 40-årige fartstid, har det gått fra at dette nesten ble sett som tabu, til at det har blitt akseptert, sier han.

LES OGSÅ: 46 av 100 på maktlisten har sin utdanning fra Menighetsfakultetet

LES OGSÅ: Han er mannen som får hele Kristennorge til å se til Bergen