– Kirken må ta tilbake sin egen autoritet

– Hvis jeg skulle la mitt inntrykk av situasjonen for Den norske kirke fullt ut formes av medieoppslag, tror jeg at jeg ville bli temmelig nedslått. Men ryktet om folkekirkens død er betydelig overdrevet.

Slik startet kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaums sin tale da hun åpnet Kirkemøtet 2018 i Trondheim onsdag ettermiddag.

Autoritet

På sakslisten for årets kirkemøte står blant annet saker som nye regler for kirkevalg, ny ordning for utpeking av biskop, ledelsen av kirkerådet, kirkens kunst- og kultursatsing og innspill til ny tros- og livssynslov.

Det siste gjør at kulturminister Trine Skei Grandes besøk på kirkemøtet i år er ekstra spesielt. Før Grande gikk på talerstolen onsdag kveld uttalte hun til Vårt Land at hun tror det blir et spennende kirkemøte.

– Jeg håper at Kirkemøtet vil være klare i tilbakemeldingene sine om hva kirken skal være og hva kirken trenger nå.

– Og hva er det kirken bør være?

– Den norske kirke må være en åpen og bred folkekirke som klarer å fenge mange. Ikke minst må de ikke lenger se på seg selv som en statlig forlengelse, men de må tro på at autoriteten kommer fra andre steder enn staten. Hvis de klarer det tror jeg på en lys fremtid for kirken.

Grande viser for eksempel til debatten rundt kirkens vigselsrett.

– Ligger kirkens kraft i det juridiske eller i velsignelsen? Skal man være en kirke må man ha tiltro til sin egen kraft og autoritet. Da synes jeg det er vanskelig å forstå at man mener at all legitimitet tilhører jussen.

LES OGSÅ: Grande overrasker med stor livssynspakke

Lav toleranse

På fjorårets kirkemøte ble vigselsliturgi for likekjønnede vedtatt etter mye kontroverser og steile fronter innad i kirken. Kulturministeren tror en av utfordringene til folkekirken har vært at man har hatt for lav toleranse for hverandres syn i slike debatter, noe som har gjort at folk har følt at de må ta stilling til vanskelige spørsmål for å være en del av kirken.

– Alle må kunne føle at de kan være en del av kirken, uansett hva de skulle mene om de kontroversielle spørsmålene, sier Grande.

Kirkerådsleder Raaum innrømmet i sin tale at vedtaket om likekjønnet vigsel også har fått vonde konsekvenser for dem med et annet syn, slik som utmeldelser og at noen er blitt «karikert og latterliggjort».

– Jeg kjenner ansvar og forpliktelse for å bidra til å gjøre det levelig i kirken for alle som ønsker å høre til den og at de skal bli møtt med respekt. Respekt er å ha en redelig omtale av hverandres syn, sa Raaum.

Særstilling

Onsdag skrev Vårt Land at Norge får kritikk fra FNs menneskerettighetskomité for formuleringer som kan svekke religionsfriheten på grunn av vektleggingen av Den norske kirkes særstilling.

Det tar kulturministeren på alvor:

– Kirken har en særstilling fordi den er så stor og på grunn av dens historiske rolle, også som kulturbærer. Men også andre tros- og livssyn er kulturbærere. Jeg kommer til å bruke mye krefter på at den nye loven skal være i tråd med menneskerettighetene.

Kirkerådsleder Raaum la i sin tale vekt på at prinsippet om likebehandling vil utgjøre rammene for tros- og livssynspolitikken, og at kirken må finne sin rolle innenfor disse rammene.

– Den norske kirke har noen oppgaver den utfører for samfunnet, omtrent som NRK. Slik er den til stede for flere enn sine medlemmer. Dette gjelder også i et livssynsåpent samfunn. Vi er fortsatt en majoritetskirke. Og vi skal finne vår plass midt i det livssynsåpne samfunn, ikke utenfor.

LES MER: Norge får kritikk av FN

Tilgivelse

I fjorårets åpningstale tok Rauum imot utfordringen fra ungdommens kirkemøte om å beklage den diskriminering LHBT-personer har vært utsatt for fra kirkens side. I år sa kirkerådslederen at det er en prosess som må ta tid om den skal være god og troverdig.

– Kirken bør ikke være sen til kritisk selverkjennelse. Det er betimelig at kirken innser og beklager de belastninger som LHBT personer er blitt påført. Kirken har en oppadgående læringskurve når det gjelder livsvilkår for LHBTere.

En arbeidsgruppe nedsatt av bispemøtet har i vinter levert sin anbefaling til hvordan beklagelsen skal tas tak i. Bispemøtet har videresendt den til Kirkerådet som skal behandle den for første gang i juni, noe Rauum sier hun ser frem til.

#Metoo

Kirkerådslederen berørte også seksuell trakassering i talen sin, og understrekte at Metoo ikke handler om seksualitet, men om kjønn, makt og symmetri.

I tillegg la Raaum vekt på at i et kirkelig perspektiv er skal være ekstra obs på når overgrep og trakassering skjer i Guds navn.

– I kirken har vi et særlig ansvar for å øke bevisstheten om seksuell trakassering og overskridende adferd som legitimeres med skriftord og religiøs autoritet. Det må gjøres et kontinuerlig arbeid for å kunne avsløre usunn teologi, teologi som brukes til å befeste og begrunne overgrep og maktmisbruk.

Preses, Helga Haugland Byfuglien, holdt sin aller første tale ved åpningen av det 35. kirkemøtet.

– Kirken vil ikke la seg feie av banen av påstander om at den er politisk, er irrelevant eller har manglende rasjonell tilnærming til tilværelsen. De religiøse overveielsene er en vesentlig dimensjon ved livet. De bidrar med viktige perspektiv til meningsdannelse og livstolkning, sa Byfuglien.

LES OGSÅ: Biskoper jakter makt