– Kirken må be om mindre penger

– Jeg synes at vi i Den norske kirke må være litt mer nøkterne i hva vi krever. Vi krever litt for mye spesialbehandling sammenlignet med de andre tros- og livssynssamfunnene, sier kirkemøtemedlem fra Tunsberg bispedømme, og medlem av Frimodig kirke, Steinar Aanstad.

Han reagerer på at Kirkerådet har søkt om 85 millioner kroner til å avholde kirkevalg i 2019. Den norske kirke (Dnk) har gjennomført kirkevalg i denne prisklassen tre ganger tidligere.

Godt vant

Dette har sammenheng med at kirkevalget i 2009 var det første kirkevalget der alle sokn skulle ha valget samme tid og samme sted som det andre offentlige valget. Dette ble også gjennomført i 2011 og 2015.

– Før 2009 var det kommunenes ansvar å utrede utgiftene ved valget. Utgiftene var beskjedne og var stort sett knyttet til fremskaffing av manntall og annonsering. Valgurner ble gjerne lånt ut av kommunene, og de ga gjerne også praktisk bistand. Jeg mener vi må bevege oss mer mot den ordningen igjen, sier Aanstad.

Siden den gang har man fått større utgiftsposter som for eksempel valgkort som koster opp mot 20 millioner kroner.

– Vi er blitt vant til å få mye penger, men nå må vi begynne å tilpasse oss det faktum at vi er et trossamfunn på linje med andre. Vi burde klare å få til et godt demokratisk valg uten å bruke så mye.

LES OGSÅ: Bevilger 81,5 millioner til gjennomføring av kirkevalg

'Urimelig'

Det er ikke første gang det er diskusjon rundt ressursbruken til kirkevalgene. Fagsjef i Human-Etisk Forbund (HEF), Bente Sandvig, var nestleder i Stålsett-utvalget i 2013 som slo fast at valg i tros- og livssynssamfunn ikke skal kobles sammen med offentlige valg.

– Både Samarbeidsrådet for tros- og livssyn og HEF reagerer sterkt på at man nå lovfester at kirkevalget skal holdes samtidig med offentlige valg, som en varig ordning. Nå som kirken skal stå på egne bein, så er det et veldig merkelig signal å sende. Vi kommer til å gjøre menneskerettighetsorganer obs på dette, sier Sandvig.

Hun viser også til at forslaget til den nye tros- og livssynsloven tar bort den delen som tidligere gjorde at andre tros- og livssynssamfunn har fått økonomisk kompensasjon for det kirken får ekstra.

– Vi har også utfordringer med å skaffe nok tillitsvalgte og holde valg. Det er urimelig at kirken får så mye penger, uten at det kompenseres for oss andre.

Liberale

Sandvig synes det er bra at folk innenfra kirken nå sier ifra, men etterlyser flere stemmer.

– Jeg er veldig skuffet over de liberale i kirken som synes dette er greit. De påstår at det bare er mørkemenn og konservative kristne som mener dette. Men de må også forstå at de ikke kan lene seg på staten for alltid, mener hun.

Leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen, viser til at Kirkemøtet gjennom høringsuttalelsen til den nye tros- og livssynsloven ønsker at kirkevalget fortsatt skal legges i tilknytning til et lokale hvor det alminnelige valget gjennomføres.

– Vi er helt avhengig av å bruke ressurser på kirkevalget for at Dnk skal videreutvikle seg som en demokratisk styrt kirke. Kirken er et forholdsvis ungt demokrati og det tar tid å utvikle en god, demokratisk ordning. Med over 70 prosent av befolkningen som medlemmer, er det viktig at vi tilrettelegger for at så mange som mulig skal få stemme, mener han.

LES MER: 'Alle' har hørt om kirkevalget

Hvem stemmer?

Han tror spørsmålet i stor grad handler om hvem man ønsker skal stemme.

– Det stemmer ikke at kirken får altfor mye penger. For eksempel må flere bispedømmer kutte i stillinger. Dessuten likebehandles alle tros- og livssynssamfunn økonomisk. Jeg tror grunnlaget for motstanden mot kirkevalg er at man ikke ønsker at alle medlemmer skal bruke stemmeretten, sier Sandaker-Nielsen som mener at alle døpte skal bestemme hvem som skal lede kirken.

– Det kan ikke bare være dem som oppfyller noen tilfeldige kriterier for hva det vil si å være «en god nok kristen» som noen måtte finne på å sette opp.

Aanstad understreker at han ikke har noe imot at kirken får penger, men heller vil bruke dem på å beholde prestestillinger.

– Selvsagt skal alle døpte få lov til å stemme, men det er litt merkelig at en så å si uavhengig organisasjon skal velge styringsorganer på lik linje med offentlig styring. Kirkevalg hører hjemme i kirkens lokaler av samme naturlige årsak som at ledelsesvalg i Norges Fotballforbund foregår på Ullevål stadion.

Særskilt regulert

Seniorrådgiver i Kirkerådet, Anders Backer-Grøndahl Eide, viser til stortingsproposisjonene som grunnlag for at kirken ber om disse summene.

– De baserer seg på demokratireformen. Da dens to forsøksvalg var gjennomført og kirkeloven skulle endres ble det bestemt at kommende kirkevalg senere år skal dekkes innenfor tilsvarende økonomiske rammer som for kirkevalgene i 2009 og 2011, forklarer Eide.

Når det gjelder likebehandlingsprinsippet viser han til samme proposisjon som sier at «valgene til de kirkelige organene skiller seg fra valg i andre tros- og livssynssamfunn ved at de er særskilt regulert i lov».

LES OGSÅ: Stemte nei til listevalg