Nyheter

Kirken i budsjettkamp mot nedbemanning

Den norske kirke kjemper for mer egenkapital, men enda mer for penger til å unngå prestekutt i det første driftsåret som fri folkekirke.

– Vår prioritet nummer én er driftstilskudd for 2017, sier administrasjonsdirektør i Kirkerådet, Jan Rune Fagermoen.

– Vi har sagt til alle på Stortinget at kirken er nødt til å få økte driftsmidler. En påplussing på 76 millioner kroner gjør at vi kan unngå nedbemanning i prestetjenesten. Bevilgningen som regjeringen har foreslått vil gjøre det nødvendig å kutte mellom fem og seks årsverk i hvert av de 11 bispedømmene, tilføyer han.

LES OGSÅ: Slåss mot ny kirke i Rogaland

Ifølge Kirkerådet og Presteforeningen vil om lag 60 prestestillinger forsvinne, slik forslaget til statsbudsjett ser ut nå.

– Hvis regjeringens forslag går gjennom i Stortinget, innebærer det en nedgang i prestetjenesten på over 100 årsverk over to år. Det vil gi kraftig svekket prestetjeneste og føre til at Den norske kirke blir en svekket folkekirke, sa Presteforeningens leder, Martin Enstad, til Vårt Land tidligere denne uka.

«Betydelige muligheter til rasjonalisering»

Både KrF og Venstre ønsker mer penger til Den norske kirke enn det regjeringen har lagt inn i forslaget til statsbudsjett for 2017: KrF vil gi 300 millioner, ikke 100 millioner som regjeringen har foreslått, til oppbygging av egenkapital for det nye, nasjonale rettssubjektet Den norske kirke.

Venstre går i sitt alternative budsjett inn for å bevilge 100 millioner ekstra til kirke-egenkapital. KrF ønsker dessuten å påplusse 76 millioner kroner til majoritetskirkens driftsbudsjett for 2017.

KNUT ARILD HAREIDE PÅ VERDIDEBATT: «Historieløst å si nei til skolegudstjenester»

Ifølge Kirkerådet innebærer regjeringens budsjettforslag en reell nedgang i bevilgningene til kirken sammenlignet med 2016. Kulturdepartementet mener imidlertid at folkekirken – når den blir mer fristilt fra staten 1. januar 2017 – har «betydelige muligheter til rasjonalisering» og må lære seg «å prioritere for å sikre de oppgavene som er de fundamentale».

– 15 statlige virksomheter blir til ett rettssubjekt som kirken selv administrerer. Det gir betydelige muligheter til rasjonalisering, sa Bård Folke Fredriksen, statssekretær i Kulturdepartementet (H), til NRK denne uka.

– Må redusere virksomheten

Han er uenig i kirkeledelsens tolkning av statsbudsjettet.

– Forslaget innebærer en økning på 34 millioner. Jeg har tillit til at når kirken selv skal prioritere, vil man sikre de oppgavene som er de fundamentale, sier Fredriksen.

«Finansministeren» i Kirkerådet, Jan Rune Fagermoen, mener regjeringen i statsbudsjettet «har tatt ut effektiviseringsgevinsten uten å utstyre kirken med omstillingsmidler til å gjennomføre omstillingen».

LES OGSÅ: Har bestemt seg for biskop-favoritt

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaums melding til stortingspartiene er klar:

– Regjeringens budsjett vil føre til at Den norske kirke som en fristilt folkekirke fra første dag av må redusere virksomheten. Det er alvorlig at staten ikke gir Den norske kirke tilstrekkelige muligheter til å fortsette som den landsdekkende folkekirken staten selv ønsker å ha.

Kirken ba om én milliard fra staten i egenkapital. Regjeringen mener 100 millioner kroner er nok. Nå kjemper Den norske kirke intenst for at Stortinget skal øke beløpet.

– Uforsvarlig lite

– Egenkapital er kjempeviktig for å kunne håndtere kirkeøkonomien og risiko over tid. I en virksomhet med en omsetning på et par milliarder kroner er 100 millioner kroner en uforsvarlig lav egenkapital, sier Jan Rune Fagermoen i Kirkerådet.

– Vi håper Stortinget vil øke dette beløpet, og at vi over tid kan bygge opp mer egenkapital. Men i valget mellom driftsmidler og økt egenkapital er økte driftsmidler for 2017 nå det aller viktigst. Om vi får masse penger til egenkapital, men ikke mer til driftsmidler, må vi likevel foreta drastisk nedbemanning neste år.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter