Nyheter

– Kirken har medisin mot populisme

Høyrepopulismen er et utrykk for en lengsel etter sammenheng og tilhørlighet, mener den svenske teologen og kirkehistorikeren Joel Halldorf. Han mener at kirken har en viktig rolle i å demme opp for ytre høyre.

Bilde 1 av 2

– Høyrepopulismen fanger opp en dyp, menneskelig lengsel ­etter sammenheng og tilhørlighet, sier Joel Halldorf, svensk teolog og kirkehistoriker ved Enskilda Högskolan Stockholm.

Han er en av bidragsyterne i den ferske boken Is God a ­Populist?, utgitt av den norske, kristne­ tenketanken Skaperkraft.

Halldorf mener at høyrepopulistiske bevegelser ikke bare er drevet av økonomi eller rasisme, men er et uttrykk for en eksistensiell og spirituell lengsel i samtiden.

Eksistensiell uro

Siden ­finanskrisen i 2008, krigen i Syria og den påfølgende flyktningkrisen, har høyrepopulistiske partier fått medvind i en rekke land i Europa. Samtidig har intellektuelle og akademikere stått i kø for å forklare fenomenet.

Ofte blir de sosioøkonomiske årsakene trukket frem. Andre peker på politikerforakt og misnøye med det politiske systemet. Noen gir globaliseringen skylden og setter et skille mellom såkalte­ «somewheres» – mennesker som er forankret i lokal kultur og tradisjoner – og «anywheres» – urbane, mobile og høyt utdannede mennesker.

Halldorf mener at det eksistensielle behovet til folk flest ofte blir oversett av populismeforskerne og de intellektuelle.

– Populistiske partier er ikke bare økonomisk politikk, fremmedfiendtlighet og rasisme. Det finnes en bredere eksistensiell uro som bevegelsen forsøker å adressere, sier han.

Et eksistensielt traume

Årsaken til samtidens eksisten­sielle uro finnes ifølge Halldorf i de store endringene Vesten gikk igjennom i tiden etter den industrielle revolusjonen: Teknologisk utvikling, globalisering og fremskritt i vitenskapen og sekularisering. Sosiologer og historikere samler ofte disse endringene i begrepet «moderniteten».

Samlet utgjorde disse endringene store omveltninger i den menneskelige virkelighetsforståelsen. Såpass voldsomme var endringene at filosofen Friedrich Nietzsche som kjent erklærte Gud for død.

Ifølge Joel Halldorf har man hatt en tendens til utelukkende­ å fokusere på moderniteten som fremskritt og utvikling, men glemmer at den også rommer sosiale, psykologiske og eksistensielle utfordringer.

– Ser vi på Europas historie er moderniseringen en periode av revolusjoner, opprør og store kriger. Moderniteten har ikke vært en enkelt reise. Vi underspiller at moderniteten også er et slags eksistensielt traume, sier han.

Rotløshet og meningstap

Dagens samfunn er kjennetegnet av et nytt nivå av modernitet, ofte kalt for «flytende modernitet». Rutinene og fellesskapene som ble etablert under moderniteten endres i et hurtig tempo:

Åtte til fire-jobben byttes ut med deltidsstillinger. Begreper som «nasjon» viskes ut. Teknologien sprenger stadig nye grenser. Endringenes høye tempo gjør at du ikke lenger kan være sikker på at morgendagen vil bli den samme som i dag.

Tapet av referanserammer og modernitetens traume ­skaper ifølge Halldorf et politisk og ­eksistensielt tomrom, og svaret på høyrepopulismens fremvekst finnes her:

– Det er mange personer som i dag opplever rotløshet, hjemløshet og meningstap. Høyrepopulistene lover en tilhørighet til disse menneskene, sier han.

– Har man ikke tatt den eksistensielle uroen på alvor?

– Nei. Vi tenker at disse menneskene bare er misfornøyde og at problemene snart kommer til å være løst. Man har ikke sett kritisk på det moderne prosjektet, og man har vært altfor fokusert på de materialistiske godene, sier han.

Politisk nostalgi

En av måtene­ flere populistiske og antiislamske bevegelser spiller på denne «eksistensielle uroen», er ved å fremme et nostalgisk budskap – ofte knyttet til idealiserte ­perioder i historien.

For mange norske høyre­populister er det særlig de første årene etter 2. verdenskrig som blir trukket frem som et idealsamfunn. Den samme tendensen er ifølge Halldorf tydelig hos Sverigedemokraterna (SD), som ble Sveriges tredje største parti ved forrige valg. SD framsnakker det sosialdemokratiske «folkhemmet» på midten av 1900-tallet

Også de nederlandske forskerne Eefje Steenvoorden og Eeldo Harteveld mener at høyrepopulisters bruk av nostalgi forklarer velgeroppslutningen. I en artikkel fra 2017 viser forskerne sammenhengen mellom graden av samfunnspessimisme hos velgerne og oppslutningen om høyrepopulistiske grupper og partier.

Halldorf mener at høyrepopulistenes drøm om nasjonen ikke kan tilfredsstille folks eksistensielle behov. Nasjonen er tross alt, mener han, et abstrakt og imaginært felleskap.

– Vi behøver konkrete felleskap der vi møter andre mennesker, deler et måltid og har en samtale. Den nasjonale enheten, slik som svensker og nordmenn, kan aldri gi dette fellesskapet.

Kirken som løsning

Ifølge Halldorf vokste kristendommen frem som et resultat av små lokale nettverk der folk levde ansikt til ansikt. På denne måten ble kirken en luftpute da Sverige trådte inn i moderniteten.

I en verden preget av endringenes endring kan de kristne menighetene ifølge Halldorf gi et svar på de eksistensielle lengslene etter felleskap.

– Kirken har sin styrke i den lokale forsamlingen. Menig­hetene er en plass for møter mellom mennesker og man kan finne tilhørlighet i det lille fellesskapets form, sier han.

---

Is God a Populist?

  • Ny bok fra den kristne tenketanken Skaperkraft.
  • Det fulle navnet på boken er Is God a Populist: Christianity, Populism and the Future of Europe
  • Blant bokens bidragsytere er: Susan Kerr, Jürgen Moltmann, Christel Lamère Ngnambi, Ulrich Schmiedel, Joel Halldorf, Ondrej Kalarovsky, Xavier Alonso Calderón, Nick Spencer

---

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter