Kirken forbereder kutt

«Og så er statsråden i Vatikanet, på en dag som denne», sukker en ved møterommet i Kirkens hus.

I tre dager er Kirkerådet samlet til møte. Sakskartet forteller om at store ting skal skje 1. januar 2017. Sterke bånd mellom kirke og stat hugges av. Nå er det Kirke­rådet som sammen med Kirkemøtet skal bestemme over rammebevilgningen fra staten, ikke Kulturdepartements (KD) embetsmenn og byråkrater.

Klokka 10 torsdag satt rådsmedlemmene spente og ventet på kulturminister Linda Hofstad Hellelands siste kirkebudsjett, et budsjett hun ikke selv presenterer, for hun var kallet til Vatikanet, til pave Frans.

Så mens Norges lutherske ­kirkes ledere rister på hodet over tallene de leser opp fra budsjettet, er statsråden gjest hos katolikkenes overhode.

– Det ønsker jeg ikke å mene så mye om i dag, sier en i møterommet.

Omstilling

I flere måneder har oppfatningen vært denne i kirkens apparat: Nivået på høstens kirkebudsjett er avgjørende viktig – fordi det antas å bli mal for videre støtte fremover. Derfor er leder i Kirkerådet, Kristin ­Gunleiksrud Raaum, opprørt:

– Forslaget til kirkens budsjett for 2017 innebærer et reelt kutt i forhold til dagens nivå. Selv om vi vil gjøre alt for å sikre en landsdekkende prestetjeneste, vil det være svært utfordrende for oss å kunne opprettholde ­kirkens aktivitetsnivå dersom dette forslaget blir stående, sier hun, og holder fram:

– Vi vil jobbe hardt for å sikre en trygg omstillingsprosess for de 1.600 som nå er ansatt i ­staten, og vi vil også gjøre vårt beste for å ha en så effektiv ­organisasjon som mulig. Men dette er en prosess som krever en omstilling vi per i dag ikke har fått midler til å gjennomføre.

LES MER: Ba om 3,77 milliarder i mars

Drift

Administrasjonsdirektør Jan Rune Fagermoen kommer feiende fra Kulturdepartementet. Der har han og hans stab av tallknusere fått hjelp av fag­avdelingen til å forstå hvilke summer som er dyttet inn i det nye rammetilskuddet på 1,913 milliarder kroner.

I 2016 er driftsbudsjettet på 1,4 milliarder. I 2017 blir nesten 470 millioner i trosopplæringsmidler lagt inn i rammetilskuddet. I tillegg skal det også dekke pensjonskostnader, feriepenger, kjøp av en rekke tjenester som staten leverer i dag.

– Nå skal vi regne grundig på tallene, men en ting kan jeg si sikkert: Tilskuddet for 2017 er ikke stort nok til å opprettholde driften av Den norske kirke på 2016-nivå.

LES MER: Ni kirker deler 25 vedlikeholdsmillioner

Rasjonalisere

2017-budsjettet til Den norske kirke forteller to viktige ting:

• Den norske kirke skal ikke svekkes. Kirkens landsdekkende tjenester overfor kirkemedlemmene, blant annet gjennom gudstjenestelivet, trosopplæringen og diakonien, skal bli videre­ført etter at det store selvstendighetssteget tas 1. januar, krever Solberg-regjeringen og statsråd Helleland.

• Men Den norske kirke må klare­ seg med langt mindre penger enn den selv sier at den trenger i den nye tid.

I kirkebudsjettet ber Helleland kirkeledelsen om å ta fram kalkulatorene – og rasjonalisere driften. Særlig «innenfor økonomiforvaltningen» er det rom for en «mer rasjonell oppgaveløsning når de enkelte virksom­hetene» blir samlet i én felles virksomhet, skriver departementet.

Helleland minner også kirkelederne om at Den norske kirke er «omfattet av effektiviseringskrav som er innarbeidet generelt i budsjettet».

LES OGSÅ: Venstre er tomme for omveier - Frp vil gå rett på konfrontasjonen

Avstand

To tall viser hvor stor avstanden er mellom Den norske kirke på den ene siden og Frp og Høyre på den andre:

• Kirken ba om 500 millioner kroner i omstillingsmidler. De får 22 millioner av de blåblå.

• Kirken ba om en milliard i egenkapital. De får 100 millioner av regjeringen.

– Tok dere for mye Møllers tran, kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen?

– Nei våre tall er basert på faglighet. Men departementet ser annerledes på dette.

«I vurderingen av egenkapitalbehovet har departementet lagt vekt på at driftsutgiftene for en stor del er lønnsutgifter, som fordeler seg noenlunde jevnt gjennom året. Utgiftene er i stor grad forutsigbare», sier KD, og skriver videre: «I lys av finansieringsordningen mener departementet at et egenkapitaltilskudd på 100 mill. kroner vil gi en tilstrekkelig og forsvarlig egenkapital for det nye rettssubjektet.»

– En så lav egenkapital vurderer vi som uforsvarlig, kritiserer Raaum.

Kirken trenger egenkapital for å sikre forsvarlig drift.

– Får vi ikke mer enn 100 millioner, må vi starte med å spare opp mer egenkapital, sier Johnsen.

Hvilke konsekvenser for driften det vil medføre, ønsker han ikke å utdype ennå. Sekretariatet må regne på budsjettallene.

KOMMENTAR: Liten tro på Trines trusler

Krav

I vår presenterte Kirkerådet tall som sa hva de mente trengtes i 2017, 
nemlig 3,77 milliarder:

• Videreføre dagens forpliktelser og aktivitetsnivå i de 11 bispedømmene og i Kirkerådet: 1,85 milliarder kroner.

• Dekke inn tidligere natural­ytelser; tjenester kirken i dag får gratis via andre departementer, direktorater og statlige institusjoner: 71,5 millioner kroner.

• Personal- og lønnsrealterte kostnader; slik som pensjonspremier og feriepenger: 323,4 millioner kroner.

• Egenkapital: 1 milliard kroner.

• Omstillingsmidler i samband med virksomhetsoverdragelsen: 500 millioner kroner.

Helleland gir 2,13 milliarder:

• Rammetilskudd: 1,913 milliarder.

• Omstillingsmidler – inngår i rammetilskuddet: 22 millioner.

• Engangstilskudd til egenkapital: 100 millioner.

• Engangsoppgjør feriepengeforpliktelser: 125 millioner.