Kirken får stå urørt i favelaen

– Kirken er viktig for folk som ikke vil inn i narkotikamiljøet i favelaene, sier seniorforsker i statsvitenskap, ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Yuri Kasahara.

I det lille fiskesamfunnet Vila Autodromo i Rio de Janeiro har man kjempet mot utkastelsene i flere år. Da det ble klart at OL skulle holdes i Brasil i 2009, ville myndighetene bruke området som parkeringsplass. Det har vært store protester blant innbyggerne som selv mener at myndighetene har brukt grove virkemidler for å fjerne befolkningen.

Over tid har de 600 familiene som var bosatt i området, blitt til 20. Disse 20 familiene har nå fått en bosettingsavtale med myndighetene. Familiene får bli og myndighetene har bygget nye boliger til dem. Det eneste gamle, urørte bygget som er igjen i favelaen, er kirken.

– Kirken spiller en sosial nøkkelrolle i de fleste favelaene i Brasil. Den er et alternativ til den øvrige kriminaliteten som preger disse områdene, forteller Kasahara.

Kasahara skyter også inn at kirkene har virket som sosialpolitiske verksted under protestene mot utkastelsene.

– Kirken har blitt et symbolsk sted for de som er imot ordføreren i Rio, sier Kasahara.

Det er til kirken innbyggerne har dratt for å få støtte og rådgivning for deres sosiale problemer. Hadde man venner eller familie som satt i fengsel, ønsket å unngå dophandelen, eller hadde behov for akutt økonomisk støtte, fikk man hjelp i der. Det er lokalmiljøet selv som bidrar med penger til kirken.

– Generelt så spiller religion og kirken en viktig rolle i favelaene, sier Kasahara.

LES OGSÅ: Rio bruker mer på sikkerhet enn helse og skole

Protest

På 1960- tallet bosatte de første fiskerne seg i Vila Autodromo. Bosettingspolitikken i Brasil har ført til at folk har bosatt seg der de kan, forklarer rådgiver i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Torkjell Leira. Han har blant annet forfattet boken Brasil, kjempen våkner.

– Det har vært slik i boligpolitikken i Brasil de siste 50 årene. Fattige folk har vært nødt til å ta seg til rette, sier Leira.

I gatene i Vila Autodromo kan man se graffiti som kommenterer OL-utkastelsene. Selv om innbyggerne i området har vært i konflikt med myndighetene for å kunne bo der siden de første bosetterne, har konflikten eskalert med OL-forberedelsene. Nettvideoer og store protestdemonstrasjoner har vært noen av virkemidlene innbyggerne har tydd til. Samtidig har flere og flere familier forsvunnet fra området.

– Vi må også huske på at noen er fornøyd med myndighetenes tilbud om et nytt hus eller en pengesum også, sier Leira.

Flertallet av de som har blitt tilbudt nye boliger har blitt flyttet til det nordøstlige området i Rio.

LES OGSÅ: Noen kan dope seg, få medaljer og penger – uten å bli avslørt

Dårlig rykte

– Utkastelsene gir OL et stadig dårligere rykte, sier Leira, og viser til Russland og Kina i tillegg til Brasil.

– I utgangspunktet er OL en vakker idé om et internasjonalt sportsarrangement som skaper samhold i verden. Men opp gjennom årene har det utviklet seg til å bli en stadig dyrere sportsfest, sier Leira.

Ifølge Leira oppleves utkastelsene som et signal overfor innbyggerne i Rio, særlig de fattige; at OL er viktigere enn dem.

– Man kan spørre seg hva annet myndighetene kunne ha brukt pengene på enn på OL. I Rio er det blant annet stort behov for utbedringer av vann- og kloakksystemet. For ikke å glemme hva de kunne gjort med helse-, utdannings- og samferdselstilbudet, sier Leira.

LES OGSÅ: Fotballmilliarder Beckham har kjøpt hus i slummen