– Kirken betyr mye når man er langt hjemmefra

Den lille gatestubben ved St. Olav katolske domkirke i Oslo er gjort om til scene og torg med boder der du kan smake på eritreisk injera og wot, ukrainsk rødbetsuppe, vårruller og grillspyd fra Filippinene og polske kaker.

Snart fyller ukrainsk musikk gatescenen og tre dansere i røde støvletter smiler, snurrer og gjør koordinert fotarbeid, festpyntet i ukraniske drakter.

– Ukrainere er glade i å danse og synge. Denne dansen heter «Jentene i hagen», og minner om gamledager, da folk samlet seg i hagene og sang etter arbeid, forteller en av dem, Khrystyna Petryshyn.

LES OGSÅ: Sp vil fjerne trosstøtten til utenlandske statsborgere bosatt i Norge

Ukraina i Norge

Petryshyn har bodd sju år i Norge. Hun kommer fra den vestlige delen av Ukraina nær grensen til Polen, forstår polsk og går på polske messer. En gang i måneden kommer en prest fra Tyskland og har messe på ukrainsk.

– Det er en flott mulighet til å ha kirke slik vi har det i Ukraina.

Viktoriia Mykhailova og Anastasia Dobush var profesjonelle dansere i Ukraina. De har bodd et år i Norge og er au pairer, og håper å studere etter hvert. Mandager møtes danserne og øver.

– For oss er det viktig at vi kan utøve vår tradisjonelle dans. Det blir som en del av Ukraina i Norge, og det er godt å møte ukrainere her, sier Mykhailova.

Dobush synes det å ha kirken som et sted der hun møter andre fra hjemlandet, gjør avstanden hjem mindre.

– Det trenger du virkelig noen ganger. Det gjør alt mye enklere. Du er i utlandet, men har alltid noen å snakke med, sier hun.

LES OGSÅ: For Mari er tårene hennes også bønner

Mest flerkulturelt

Mens innvandringsdebatt i Norge ofte handler om muslimer, er antagelig Den katolske kirke det mest flerkulturelle fellesskapet som finnes i Norge, ifølge Sidsel Mæland som tok doktorgrad på det katolske mangfoldet.

– Grunnen til at de katolske innvandrerne har gått under radaren, er at de tilhører et kristent miljø som ikke like sterkt regnes som «de andre», sier hun.

Mæland mener også at katolikker i Norge i media ofte forbindes med personer i kultur- og samfunnseliten.

– Da medlemssaken sprakk, fikk en avis fatt i Arne Berggren og fotograferte ham i en kirkebenk i St. Dominikus klosterkirke, der han fortalte om det å være katolikk. Det er et typisk eksempel på denne dynamikken.

Norske katolikker har ikke vært i flertall her siden en gang på 1970-tallet, ifølge Mæland. De katolske innvandrerne har en folkelig bakgrunn og et tradisjonelt syn på likestilling. Mange har arbeiderklassebakgrunn.

MIN TRO ANNE KAT HÆRLAND: Det er 14 år siden faren døde av hjernekreft. Savnet etter ham bærer hun med seg hver dag.

Valmuefrø

Ute ved bodene står Joanna Kucharczyk og setter fram polske kaker. For en halvtime siden var hun den polske stemmen da forbønnen i messen inne i kirken ble lest av mennesker fra en rekke nasjonaliteter. Kucharczyk snakker ikke norsk eller engelsk, og henviser til Ela Hembel like ved. Hembel har bodd i Norge i ni år, og forteller at Kucharczy har på seg en drakt fra områdene rundt Krakow og Zakopane sør i Polen. På bordet står eplekake og ost- og valmuefrøkake.

– Ja, vi har en del kaker i Polen som inneholder valmuefrø. Så det liker vi også, sier Ela Hembel.

For henne betyr det mye å ha kirken og egne polske messer. Hun synes det er noe annet å be bønner med ord hun forstår. På fredager er det polsk messe på kvelden.

– Da kommer det mange, og vi vet at vi kan treffe noen vi kjenner. Hvis vi savner familien, har vi en familie der.

Kulturdag synes hun er fint.

– Her kan mange se at vi ikke er alene, selv om vi holder de ulike gruppene litt fra hverandre.

Administrasjonsleder i Oslo katolske bispedømme, Lisa Wade, synes det er godt at kulturdagen er rettet mot noe annet, mot Syria, dit overskuddet skal gå. Hun er glad for å se «hele bispedømmet» ute i gaten.

– Det er fint å se hva det egentlig handler om, for oss som sitter nedsyltet i papirer og saker, sier hun.

Wade venter på en avklaring i medlemssaken der biskopen og økonomisjefen er siktet for bedrageri.

– Den lange ventetiden er en straff i seg selv, for hele bispedømmet, sier hun.

LES OGSÅ: – Vi er bekymret og venter tøffere tider, sier Lisa Wade

Integreringsarena

Mæland understreker at det ikke er ett katolsk fellesskap i Norge, men mange miljøer som lever ved siden av hverandre i de større byene.

– Dette er en stor integreringsarena. Det er det første stedet mange innvandrere kommer til. Det er ikke nødvendigvis sånn at alle er veldig troende katolikker, men de søker sine egne nasjonale grupper.

Mæland fant i sin studie at mens mange førstegenerasjons innvandrere søker til kirken, er det mange i neste generasjon som sier farvel til den etter konfirmasjonen.

LES OGSÅ: Hver tredje tirsdag samles tolv mennesker for å be på denne måten

Forsmak

Ragnhild Aadland Høen tar inn inntrykk sammen med barna.

– Merker du mangfoldet til daglig som katolikk i Norge?

– Ja, hver gang jeg går til messe. Jeg har vært katolikk i åtte år, og synes jeg det er merkelig når jeg er tilbake i en helt hvit menighet. Dette er sånn Guds rike kommer til å bli. Alle er til stede!

Høen er glad for å tilhøre det store fellesskapet. Det gir henne stor tro på Norges fremtid.

– Som norsk er du minoritet?

– Ja, vi er alle minoriteter her. Norske katolikkers plass i kirken her er som Norges plass i verden, sier Høen.

Følg oss på Facebook og Twitter!