Kirken ber for menneskeverd i biopolitikken

Bispemøtets preses, Helga Haugland Byfuglien, var spesialinvitert til høring da startskuddet gikk for vårens store verdioppgjør på Stortinget:

Behandlingen av meldingen om medisinsk bioteknologi. Stridspunkter som eggdonasjon, genterapi og assistert befruktning er blant sakene i månedene fremover.

– Vi kan aldri slippe av syne at det ubetingede menneskeverdet må være utgangspunkt for all lovgivning, også på dette vanskelige og sammensatte området, sa Byfuglien innledningsvis i høringen.

Hva som skal være tillatt innenfor moderne bioteknologi, splitter partier på kryss og tvers i Stortinget. De kan til slutt finne hverandre – og sørge for flertall over blokkgrenser der det er verdipolitisk konflikt.

LES OGSÅ: Biomelding klar – Høie avgjør ikke stridsssakene

Sjelden kirkeinvitt

Kompleksiteten i tematikken bidro til at mandagens høring fikk utradisjonell regi: En serie fagfolk fra lege- og forskningshold var innbudt. Dessuten ble det arrangert «dueller» om noen av de mer krevende spørsmålene.

Og preses Byfuglien blant tre hovedinnledere. At topper i Den norske kirke inviteres inn slik, er noen sjeldent i Stortinget.

Byfuglien poengterte at kirken ikke er i opposisjon til «alt» som handler om medisinsk bioteknologi. For mange liv kan bli bedre med større kunnskap om gener og viten fra teknologisk utvikling.

– Men utfordringen i en samtale om bioteknologi, er at den fort blir teknisk. Fagpersoner har større innsikt i medisinske prosesser, mer enn den menige borger. Det medfører at vi derfor i stor grad setter premissene for hvordan samtalen fortoner seg, sa hun til medlemmene av Stortingets helse- og omsorgskomité.

«Da blir vi skapere»

En av de store, nye utfordringene er CRISPR-teknikken, som gir mulighet til å «klippe og lime» i genene til mennesker og dyr. Denne formen for genterapi kan revolusjonere behandling og er omtalt i meldingen om bioteknologi. Der vil myndighetene sette bom for bruk på befruktede egg.

Byfuglien gjestet det nye, etiske dilemmaet:

– CRISPR-teknologi kan gjøre oss i stand til å designe mennesker. Da er vi skapere – og ikke skapt. I synet på menneskeverd er dette problematisk. For hvem har myndighet til å avgjøre om et liv er verdig eller ikke, spurte hun.

Babels tårn

Bispemøtets preses reiste også spørsmålet om menneskeverdet burde få en enda tydeligere plass i lovverket. Også kjent bibelhistorie ble eksempel overfor politikerne:

– I Bibelen står det om folk i Babel som ønsket å gjøre seg lik Gud ved å bygge høye tårn. I dag er det ikke de store byggverk, men i de minste byggeklosser – gener og DNA – at mennesker gjør seg til herre over liv og død. Eller kan komme til å gjøre det.

LES OGSÅ: De blågrønne kan møte veggen i Stortinget

Gentestene kommer

Tidligere SV-leder og statsråd Kristin Halvorsen er nå leder i Bioteknologirådet. Det har hatt en sentral rolle i debattseriene i forkant av stortingsmeldingen.

Halvorsen trakk i går frem et tema som ikke har fått like stor oppmerksomhet som eksempelvis eggdonasjon:

Bruk av gentester er sterkt økende. Disse kan kartlegge hele arvematerialet vårt. Samtidig gir de unike muligheter for diagnostikk og kan avsløre om man er bærer av en sykdom. Det byr på etiske kvaler:

– Banker og forsikringsselskap skal ikke bruke genetiske opplysninger. Men hva skal enkeltpersoner få vite om seg selv? Her oppstår det et privat marked for denne typen selvtester. For materialet kan sendes et sted i hemmelighet, og uten samtykke, påpekte Halvorsen.

LES OGSÅ: – Høyre ga ikke KrF det spøtt

«Prisverdig åpenhet»

Meldingen om bioteknologi ble fremmet av Bent Høie like før forrige storting gikk fra hverandre. På en rekke omstridte punkter – som om eggdonasjon og assistert befruktning – lot Høie være å konkludere.

Professor Jan Helge Solbakk, ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, mener nettopp det var prisverdig av Høie:

– Det synliggjør en åpenhet som det er altfor lite av i det offentlige ordskiftet. Så lenge det er tvil, er det håp. For tvilen åpner for samtenkning, sa etikkprofessoren.

Solbakk mener forståelsen av menneskeverdet er langt sterkere nå enn for noen tiår tilbake.

– Eksempelvis har ultralydteknologien dramatisk endret vår forståelse av hva et foster er. I et fotoalbum om et barn er bildet fra ultralyd oftest det første. Dette er endret menneskeverdshistorie i positiv forstand, sa han.

LES OGSÅ: Spår verdioppgjør på kammerset

Assistert befruktning

Hvorvidt enslige kvinner også skal ha rett til assistert befruktning blir ett av vårens stridstema. En forsmak kom under gårsdagens høring.

– Vi har jo lenge hatt en adopsjonslov som gjør at enslige kan adoptere, sa Aps Tuva Moflag.

– Men er det ikke urettferdig å la enslige kvinner få tilgang til assistert befruktning, men ikke enslige menn? Om menn får, kan det åpne for surrogati, innvendte en skeptisk Kjersti Toppe (Sp).

Bente Sandvik fra Bioteknologirådet og Human-Etisk Forbund er motstander, fordi barnet med bare en forelder gis «en ny sårbarhet fra fødselen av».

– Da lesbiske tilgang til assistert befruktning, var prinsippet brutt, poengterte imidlertid tilhenger Bjørn Kåre Myskja fra Bioteknologirådet.