Nyheter

Kirkegårdsport uten kors skaper debatt

En ny kirkegårdsport uten kors har satt sinnene i kok på Nordmøre. – Man kan ikke dulle med slike følelser, mener Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund.

Da den gamle porten på Kvernes kirkegård på Averøy skulle skiftes ut, ble den nye planlagt uten kors. Det skapte engasjement i kommunen. Et medlem av kirkegårdens dugnadsgjeng ytret blant annet at «human-etikere som bekjemper kristen kulturarv» står bak kravet om at korset forsvinner.

Usaklig, svarte Jens Brun-
Pedersen, pressesjef i Human-Etisk forbund, og dermed har ­debatten gått varm i avisen Tidens Krav i Kristiansund. I et innlegg hevder han at humanetikere er blitt kalt sekt, rasende og militante.

Hvor stor forståelse har man for hverandres følelser i slike symbolsaker?

LES OGSÅ: NRK-journalist bedt om å droppe korset

– Må ikke dulle

– Vi skal ha empati, men man kan ikke dulle med disse følelsene i lengden, i hvert fall ikke når det er snakk om nye gravplasser. Mange kristne innser allerede at det må være slik i et multireligiøst samfunn, sier Jens Brun-Pedersen.

Han tror neppe noen «går opp i håndstående» hvis korset
beholdes dersom den gamle porten pusses opp. Når gravferdsloven snakker om livssynsnøytrale gravplasser, handler det i hovedsak om etablering av nye, poengterer han.

LES OGSÅ: Nekter å fjerne kors fra leirstedene

– Smertelig tilvenningsprosess

– Hvorfor blir ­følelsene så sterke?

– Når det går opp for kristne at det ikke lenger er en selvfølge med enerådende kors, eller at det ikke skal hete kirkegård, er det en smertelig tilvenningsprosess.

– Er det bare snakk om tilvenning?

– Noen misforstår og tror at å fjerne korset betyr at kristendommen skal vekk. At det ikke lenger blir enerådende på en fellesarena som gravplass, truer ikke kristen arv eller tro. Korset skal selvfølgelig beholdes på kirkebygg og på gravsteiner, sier han.

LES OGSÅ: Advarer mot å skjule symboler

Biskopen avdramatiserer

Biskopen i Møre og Romsdal, Ingeborg Midttømme, er opptatt av å avdramatisere saken. Nå ser det ut til at man kan beholde den gamle porten med korset. Ved siden av kan man sette en ny port slik at traktorer kan komme inn på kirkegården.

– Jens Brun-Pedersen bruker saken til å løfte et overordnet prinsipp, og det er greit så lenge den offentlige debatten kan holdes på et slikt nivå.

– Sårbare i møte med døden

– Hvor mye ­respekt skal man vise for dem som reagerer på tydelige kristne symbol rundt gravplasser?

– Alle har krav på å bli vist den samme respekt. Loven forutsetter at all gravferd skjer med ­respekt for avdødes livssyn eller tro. Der det anlegges ny gravplass, skal man ha en utforming som tydelig viser at det er en gravplass for alle. Men på en eksisterende kirkegård som har stått der gjennom århundre, fjerner vi ikke symboler.

– Hvorfor tror du følelsene blir så sterke fra dem som ikke er begeistret for kors rundt gravplasser?

– I møte med døden er vi alle svært sårbare. En gravlund skal være et sted man kan oppsøke for å minnes avdøde i fred, sier Ingeborg Midttømme.

LES OGSÅ: Korsvekkelse på sosiale medier

Har ikke fått klager

I de aller fleste kommuner i Norge har det kirkelige fellesrådet, med kirkeverge eller kirkesjef på toppen,
myndighet over gravplasser.

Kirkevergen på Averøy har konsultert både Åse Skrøvset, rådgiver for gravplass-saker i Den norske kirke, og bispedømmerådet i Møre og Romsdal.

– Viser denne saken at Den norske kirke ikke bør forvalte gravplasser der folk med ulike livssyn gravlegges?

– Nei, det synes jeg ikke. Stortinget har i gravferdsloven vedtatt at kirkelige fellesråd skal ha dette ansvaret. Kirkeverger er pålagt å ha årlige møter med andre trossamfunn om gravsteder. Som biskop har jeg aldri fått klage på forvaltningen. Det blir ikke forskjell i forvaltningen om kommunen overtar, sier Ingeborg Midttømme.

LES OGSÅ: En dødslinje å demontere korset

Krever skille mellom kommune og kirke

Jens Brun-
Pedersen synes det er rart at kirkelige fellesråd står for gravferdsforvaltningen i kommunene. 
Hvert år betaler han – som ikke er troende – en sum til Den ­norske kirke for gravplassen til sine foreldre – som var kristne, men ikke medlem i Den norske kirke.

– Her må kirkeloven endres. Man må også skille kommune og kirke, sier han.

LES OGSÅ: Meldte seg ut av kirken etter korskritikk

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter