Nyheter

På grunn av rollen Dalai Lama spiller både i tibetansk politikk og som religiøs leder, får hans død og utvelgelsen av en etterfølger store konsekvenser. Kina ønsker selv å velge ut en etterfølger, og viser til en tidligere seremoni fra 1800-tallet der kinesiske keisere valgte ut både Dalai Lama og andre ledere innen tibetansk buddhisme ved hjelp av en urne.

Dagens Dalai Lama er den fjortende i rekken, han er 83 år, og har hatt rollen siden 1939. Han har vært i eksil siden 1959, og holder i dag til i India sammen med resten av den tibetanske eksilregjeringen. Tradisjonen tilsier at når Dalai Lama dør, kan han selv velge hvilken person han skal bli reinkarnert som. Et utvalg munker reiser rundt i Tibet for å finne den reinkarnerte utgaven. Da dagens Dalai Lama ble valgt ut, tok dette fire år.

I dag bruker Kina store summer på å pusse opp klostre og bygge infrastruktur i Tibet, i et forsøk på å unngå konflikt når Dalai Lama dør. Det skriver amerikanske NBC News.

Til den amerikanske TV-kanalen uttalte Matteo Mecacci, den italienske lederen for International Campaign for Tibet, at Kina forsøker å «øke kontrollen og begrense den personlige friheten til det tibetanske folket». Han kaller infrastrukturutbedringene og oppussingene for overfladiske, og mener Kina forsøker å øke kontrollen over tibetansk buddhisme.

Frykter splittelse

Frykten blant mange tibetanere er at det skal dukke opp to separate Dalai Lamaer, én oppnevnt av den sittende lederens følgere, og én oppnevnt av Beijing-regimet. Dermed kan det oppstå en sterk splittelse innen tibetansk buddhisme.

– Splittelsen er der allerede, selv om det er vanskelig å si hvor stor den er, sier Koenraad Wellens.

Han er førsteamanuensis i Kinastudier på Universitetet i Oslo, og fokuserer særlig på studier av religion i landet. Wellens mener det er feil å påstå at Kinas utbygging i regionen handler om et ønske om kontroll over kinesisk buddhisme.

– Jeg tror ikke kinesiske myndigheter er veldig bekymret over buddhismen. De har mye større problemer med trosfriheten i andre deler av landet, som Xinjiang-provinsen, sier Wellens.

Han peker på at fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst er strategien til det kinesiske kommunistpartiet i hele landet.

– De mener at deres legitimitet i stor grad baserer seg på disse faktorene. Denne politikken er ikke noe de fører bare i Tibet, og det er ikke vits å se på det som en del av kampen mellom kommunistpartiet og Dalai Lama.

Wellens sier også at det er flere klostre som følger Dalai Lama, men likevel får støtte fra kinesiske myndigheter.

– Det er verdt å huske at det finnes flere skoler innenfor tibetansk buddhisme, hvorav den største følger Dalai Lama. Myndighetene passer nok litt ekstra på hans skole, sier han.

Komplisert reinkarnasjon

Allerede i 1995 lyktes Kina med å oppnevne en ny Panchen Lama, som er nummer to i det tibetanske hierarkiet. Det ble først valgt ut en person til stillingen etter tradisjonelle regler, men kommunistpartiet var misfornøyd med valget og plukket ut sin egen.

– Siden har man ikke hørt stort fra den opprinnelige Panchen Lama, sier Wellens.

Dagens Dalai Lama har ved flere anledninger, først til en polsk avis på 1970-tallet, uttalt at han ikke ønsker å reinkarneres, eller at han vil reinkarneres utenfor Kina. Dette kompliserer saken ytterligere.

– Hvorvidt selve institusjonen Dalai Lama skal eksistere, er opp til det tibetanske folk. Om de mener den ikke lenger er relevant, vil det ikke bli noen ny Dalai Lama, sa han i et intervju til det amerikanske tidsskriftet Time i 2004.