Katolske kvinner blir nesten prester

I den lille sveitsiske byen Efretikon er det den 60 år gamle­ ­Monika Schmid som leder ­menigheten. Formelt sett er hun ikke prest, men fordi den egentlige­ presten er fordelt på 40 menigheter er det Schmid som fyller de aller fleste av hans funksjoner i det daglige.

Når Monika Schmid leder messen på søndagene, forløper det seg som i en hvilken som helst annen katolsk kirke, står det beskrevet i boka Frans blant ulvene. Med unntak av én ting: Hun får ikke innvie nattverden. Så nattverdsbrødet har allerede blitt innviet av en prest, før Schmid deler det ut i gudstjenesten.

– Dette er det i og for seg tradisjon for, for lekfolk har alltid kunnet gå med nattverd for eksempel til dem som er syke. Men nå har dette fått et mye større omfang, fordi det er stor mangel på prester alle steder. Det fører til at kvinner får mer og mer ansvar, sier Anne Helene Utgaard, som tidligere ledet organisasjonen Også vi er kirken, som jobber for reformer i Den katolske kirke i Norge.

LES MER: Kvinne «ordinert» – nektes nattverd

Endre for å bevare

I 1965 kom de første drypp av likestillingsbudskap fra Vatikanet, da konsilfedrene uttalte at kvinner hadde like mye rett som menn til utdannelse og til selv å velge om de vil gifte seg. Etter at pave Paul VI, som døde i 1978, tillot «lyttende» kvinner i konsil-debattene, har kvinner fått mer og mer rom til å utføre oppgaver i menighetene.

Men fortsatt er altså kvinner kategorisk utelukket fra å bli ­ordinert til prest, eller til diakon – som er rangordningen under prest.

– Debatten om kvinnelige prester la pave Johannes Paul II lokk på. Likevel skrives det enormt mye om spørsmålet, så det drøftes rundt omkring i verden. Mange­ mener det vil ha stor ­effekt bare det åpnes for at kvinnes kan bli diakoner, sier Utgaard.

Selv tror hun dette vil skje «ganske fort, i løpet av 25 år» – men at det vil ta mye lenger tid før det formelt sett åpnes for kvinnelige prester.

– For meg er ikke dette først og fremst et spørsmål om kvinners rettigheter, men et spørsmål om hvordan kirken kan fortsette å utføre sin misjon om å utbre Guds rike. Da tror jeg ikke vi har råd til å fortsette å utelate kvinner fra disse rollene, sier Utgaard, som selv konverterte til katolisismen i 1990.

De siste tiårene har den romersk-katolske kirken hatt en dramatisk nedgang i antall nonner. Mellom 2001 og 2011 sank antallet fra 792.000 til 713.000 – en nedgang som ville vært langt mer dramatisk om den ikke ble dempet av en økt tilstrømming av nonner i Afrika og Asia.

– Tror du det er mange kvinner som ønsker å tre inn i vigslede stillinger i den katolske kirke?

– Tusenvis. Jeg hadde nok selv vurdert det, om jeg hadde fått muligheten da jeg var yngre.

LES KOMMENTAR: 'En grense gjennom menneskeheten'

Ortodoks innovasjon

I Afrika har Den ortodokse kirken gått foran. I februar i år utpekte den ortodokse pave Theodoros II i Alexandria, som leder Den ortodokse kirken på hele kontinentet, seks nonner til subdiakoner, som er steget før ordinert diakon.

– Den ortodokse kirken ­ordinerte diakonisser til ganske langt inn i det andre ­årtusen. Og siden det ikke har vært sett som realistisk å få gjennomslag for kvinnelige prester, har vi ­siden 1900-tallet sett forsøk på å ­revitalisere tradisjonen med kvinnelige diakoner, sier ­Thomas Arentzen, som er kirke-­
historiker og medlem av Den ortodokse kirken i Norge. Han forteller at det i de ortodokse kirkene er vanlig å argumentere med hva tradisjonen gir rom for. Og at det derfor er langt mer gehør for å gjeninnføre en gammel ordning, enn å innføre en ny.

– Det er ikke historisk belegg for å argumentere for kvinnelige prester. Men siden 70-tallet har det blitt sagt at det teologisk sett ikke er noe i veien for å ordinere diakonisser. Og nå har den afrikanske kirken sagt at «nå gjør vi det bare». Det kan ha å gjøre med at Den gresk-ortodokse kirken i Afrika er ganske liten, og kan ha lettere for å eksperimentere enn i land som Russland eller Hellas, sier Arentzen.