Katolsk ungdom dropper kirken etter konfirmasjonen

Den katolske kirke er en av de mest flerkulturelle møteplassene i Norge. Her møtes mennesker med bakgrunn fra 180 forskjellige land. Sosialantropolog og gjesteforsker ved Universitetet i Oslo, Sidsel Mæland, har studert hvordan Den katolske kirke tar i mot nykommere til Norge. To års feltarbeid og over 100 intervjuer med katolikker har nå resultert i en doktorgradsavhandling som skal legges frem etter påske.

Det har vært et katolsk prinsipp at alle som kommer til Norge skal få messer og trosopplæring på sitt eget språk. Dermed har man hentet prester som betjener de største innvandrergruppene som får videreført sin etniske nasjonale identitet og språk fra hjemlandet. 80 prosent av de katolske prestene er ikke-norske og viderefører tradisjonelle verdier og kjønnsroller fra hjemlandet. Det gjør også flertallet av innvandrerkvinnene.

LES MER: Stadig færre gifter seg i kirken

Generasjon to er sekularisert

Men andregenerasjons katolikker, enten de er født i Norge eller kom hit som små, er integrert i det norske samfunnet, viser Mælands forskning.

– Og med integrert, så er de også sekularisert. Det store flertallet er sekularisert. Mødrene og prestene greier med andre ord ikke å videreføre hjemlandskulturen slik de ønsker til neste generasjon, sier hun.

Unge katolikker har vært gjennom tros- og konfirmantopplæring fra de var 6-7 år fram til konfirmasjonen. Men så er det stopp.

– Konfirmasjonen er et stort farvel til kirken, sier Mæland som har katolsk bakgrunn fra tidligere.

De blir likevel stående som medlemmer, og noen kommer tilbake når de får barn selv eller skal gifte seg.

LES MER: Ungdom er mer interessert i tro enn før

Døpte barna protestantisk

– Handler det mer om kultur enn religion når de velger bort kirken?

– Det er nok glidende overganger her. Men mye i det katolske systemet er veldig strengt. I Skandinavia lærer barn og unge at selvstendighet veldig viktig. Barna blir oppdratt til å ta selvstendige valg og å stå for disse, noe de også gjør. Disse valgene kan gå på tvers av de katolske dogmene, sier hun.

Selvstendighetstanken gjør at de katolske institusjonene og presteskapet mister autoritet for andregenerasjons-innvandrerne, ifølge Mæland. Hun eksemplifiserer med et dåpskurs hun observerte. Der var det både «dine» og «mine» barn og gifte og skilte foreldre. Foreldrene ønsket faddere som var samboere og som ikke var katolikker, noe som ikke er tillatt.

– Da dette gikk opp for dem, endte det med at flere par døpte barnet sitt i Den norske kirke i stedet. De ville gjerne døpe barna, men viste en likegyldighet overfor det katolske regelverket, sier hun.

Unge vil ikke ha språkskiller

Den katolske språkpolitikken, som kirken er på vei bort fra, er også en årsak til at mange unge faller fra. Andregenerasjon er skeptisk til at trosundervisningen foregår på morsmålet til foreldrene. De vil ha trosundervisning på norsk og vil møtes på tvers av etnisitet.

– Når sekulariseringen blir så omfattende, ligger det også en protest mot det multikulturelle prinsippet og den nasjonale organiseringen, vel så mye som det katolske. De sier selv: «Den katolske kirke greier ikke å gjøre seg relevant for oss lenger.»

LES MER: Derfor bør du se en nettserie laget for femtenåringer

Viktig sosial arena

Til tross for at de unge ikke setter pris på den nasjonale oppdelingen, er den viktig for mange nykommer til Norge.

– For dem som er 30 pluss og ikke kan lese og skrive når de kommer hit, er Den katolske kirke en møteplass som gir dem mulighet til å leve fullverdige liv i Norge selv om de ikke er integrert i storsamfunnet.

Den største innvandrergruppen er i jobb, men mange lever sine liv på katolske arenaer likevel fordi det ikke er lett å bli sosialt og kulturelt integrert på norske arenaer.

– Det er ikke lett å få seg venner i Norge, konkluderer Mæland.

– Lite språkdeling

David Ottersen, leder i Norges Unge Katolikker ser at det er særlig to aldersgrupper der de har et stort frafall: Rett etter konfirmasjonen og når man flytter hjemmefra.

– Vi ser at mange når de vokser opp får et mer bevisst forhold til troen enn tidligere. At den så mister sin relevans i fasen mellom konfirmasjon til man etablerer seg, er typisk for unge mennesker, sier Ottersen

– Hva gjør dere for å holde på de ferdigkonfirmerte?

– Vi ønsker å gi flest mulig en aktiv rolle. Faste oppgaver i menighetene og nasjonalt gir motivasjon til å holde på videre, sier han.

– Hva er deres syn på språkoppdelingen i Den katolske kirke?

– Det aller meste av det som skjer for ungdom er på norsk. Det finnes tilfeller, men det er unntakene. Årsaken er at det er lettere å snakke om sin egen tro på sitt morsmål – det er lettere å uttrykke seg og utnytte nyansene til å forstå mer.