Katolsk sosialist tar roret

For første gang siden starten i 1945 lå det denne gang an til en kvinnelig generalsekretær i FN, men en portugisisk tidligere statsminister var totalt overlegen i kvalifiseringen. En norsk diplomat som var til stede under den første, lukkede presentasjonen i FN, sier at António Guterres imponerte stort og nærmest feide gulvet med de andre kandidatene.

LES OGSÅ: Slik ser bistandstoppenes ønskeliste til den nye FN-sjefen ut

Første statsleder

I en alder der andre pensjonerer seg, blir dermed 67-åringen Guterres den første tidligere statslederen som tar steget helt til topps i verdensorganisasjonen. Han ble portugisisk statsminister etter å ha brakt landets sosialistparti til makten for første gang på ni år i 1995, en posisjon han holdt i nesten sju år.

Guterres kommer fra en middelklassefamilie i Lisboa, er ingeniørutdannet og praktiserende katolikk. På universitetet ble han med i Lysets gruppe, en samling unge katolske studenter, der han møtte den innflytelsesrike fransiskanerpresten Fader Vítor Melícias, som siden har vært en betrodd venn.

LES OGSÅ: Frivillige fra Røde Kors går gjennom frontlinjene i Syria for å redde ut syke og skadde

Nellikrevolusjonen

Som student på slutten av 1960-tallet og deretter ung universitetsansatt, var Guterres et politisk barn av den såkalte nellikrevolusjonen. I dette fredelige kuppet i 1974 ble Europas lengstlevende høyreorienterte diktatur kastet, samtidig som nesten hele det portugisiske koloniveldet ble oppløst etter årevis med trøstesløse kolonikriger som militæret var lut lei.

Den katolske kirke var tett knyttet til det udemokratiske Salazar-regimet, men Guterres var drevet av helt andre og mer radikale visjoner. Som frivillig nødhjelpsarbeider etter en flom i Lisboa på 1960-tallet ble han rystet av den fattigdommen han fikk se på nært hold, noe som ifølge den portugisiske kommentatoren Pedro Adão e Silva ble formende for hans dype og vedvarende sosiale engasjement.

Vestorientert

I den sosialistiske leiren plasserte Guterres seg blant dem som kjempet for en vestlig demokratisk modell etter nellikrevolusjonen, mens kommunistene så mot øst og Sovjetunionen.

De vestvendte seiret, og som parlamentsmedlem for Sosialistpartiet steg Guterres etter hvert i gradene og ble generalsekretær i 1992.

Som statsminister markerte han seg med en mer inkluderende velferdspolitikk, der han i stor grad spilte på lag med både katolske og andre frivillige organisasjoner og sosiale bevegelser.

LES OGSÅ: 2.400 migranter reddet av norske Siem Pilot

Mot abort

Guterres var også omstridt. Han gikk blant annet som statsminister offentlig ut med sin abortmotstand, og fikk delvis ansvar for at det ikke ble flertall for å avkriminalisere abort i landets første folkeavstemning i 1998.

På den annen side var han som statsminister ansvarlig for å avkriminalisere bruk av narkotika i 2001. Det var en liberalisering som var sterkt omstridt da den ble innført, men som i dag ofte trekkes fram som en vellykket ruspolitisk reform, med vekt på å tilby behandling i stedet for å straffe misbrukere.

LES OGSÅ: Tømmingen av «Jungelen» i Calais har begynt

Øst-Timor

Som statsminister var Guterres en pådriver for å bringe til topps i FN-systemet kampen for uavhengighet for Øst-Timor, en tidligere katolsk portugisisk koloni i det muslimskdominerte Indonesia. I den kampen samarbeidet han med USAs nåværende FN-ambassadør Samantha Power, og det blir spekulert på om hun har vært en pådriver for at hans kandidatur så raskt ble det heteste i kampen om FN-toppjobben.

Guterres var som statsminister en forkjemper for det europeiske integreringsprosjektet, og sterk tilhenger av å innføre fellesvalutaen euro. Som dyktig statsleder fra et lite medlemsland ville mange ha ham som sjef for EU-kommisjonen, men Guterres takket høflig nei. Han ville heller ha direkte politisk makt.

Høyresving

Dette var i en periode da både sosialdemokratiske og sosialistiske partier, med den britiske statsminister Tony Blair og New Labour i spissen, tok en høyresving med økt vilje til markedsløsninger og privatisering. Også Guterres la seg i denne filen.

I 2005 fikk Guterres den viktige jobben som FNs høykommissær for flyktninger, som han hadde helt fram til i fjor. Her lyktes han med flere ting: Å være en konsekvent talsmann for å beskytte noen av verdens mest sårbare, med krass refs av regjeringer som ikke stilte opp i «Syria-dugnaden» – samtidig som han kuttet UNHCR-byråkratiet i Genève og lyktes i å samle inn mer penger fra medlemslandene til det viktige arbeidet i felten.

FILMANMELDELSE: Innbyggerne på Lampedusa lever av det samme havet som flyktningene dør i

Katolsk jubel

Den nye FN-sjefen betraktes som en mann med høy moralsk integritet og et ekte engasjement for større global rettferdighet. Guterres møtte pave Frans i Roma i desember 2013, og i et intervju med Vatikanets radio skrøt han uhemmet over pavens innsats for flyktninger og mot intoleranse og klimaendringer:

– Paven har enorm betydning for å kunne bekjempe populistiske stemmer, intolerante stemmer og fremmedfryktens stemmer.

Da Guterres nylig i India ble spurt om hvorfor han vil bli FNs nye toppsjef, svarte portugiseren:

– Jeg er katolikk. Jeg henter motivasjon fra det som kalles «lignelsen om talentene» i evangeliet. Jeg føler det som min plikt å bruke evnene mine til å få gjort noe med våre presserende bekymringer.

Følg oss på Facebook og Twitter!