Nyheter

Kartlegger traumehjelp fra dag én

I Trondheim kommune sendes alle flyktninger innom et eget flyktninghelseteam. Nå oppfordrer Helsedirektoratet alle kommuner til å gjøre det samme.

– Støttesamtalene og den praktiske hjelpen de får her hjelper mange i deres nye situasjon, da mye i starten er uoversiktlig og ikke alle kjenner det norske samfunnet.

Det sier Steinar Helge Vardehaug, psykiatrisk sykepleier ved Flyktninghelseteamet i Trondheim. Han er del av et tilbud som foreløpig er nokså unikt i Norge.

Trondheim kommune har hatt flyktninghelseteam helt siden 1988, men foreløpig få kommuner fulgt etter. Nå oppfordrer Helsedirektoratet flere kommuner til å gå i deres fotspor.

LES MER: Psykisk helsehjelp er helt opp til kommunene

Klarer å fange opp angsten

Oppfordringen kom etter høstens flyktningstrøm. Direktoratet ser behov for å samle kompetanse på flyktninghelse. De har lagt merke til gode erfaringer fra kommuner som har etablert flyktninghelseteam eller øremerket stillinger til arbeid med asylsøkere og flyktninger.

Direktoratet har ikke oversikt over hvor mange kommuner som har gjort som Trondheim. Men sykepleier Vardehaug kan anbefale tiltaket:

– Ved at vi har egne stillinger til å jobbe dedikert med dette, opparbeider vi oss også god erfaring i å fange opp psykiske problemer og andre vansker. I tillegg er det en fordel å ha et helsesenter som avdekker helseproblemer og som samarbeider nært med andre enheter og fagpersoner i kommunen til beste for de som har behov for det, sier Vardehaug.

LES MER: Kommuner kunne fått mer psykologhjelp

Psykologer spør om flyktningenes historie

I Trondheim må alle flyktninger som bosettes innom Flyktninghelseteamet. Her blir det gjort en grunnleggende helsekartlegging, både fysisk og psykisk, i tillegg til tuberkulosekontroll. Tilbudet gjelder også papirløse.

I teamet jobber helsesekretærer, helsesøstre, sykepleiere, fysioterapeut og jordmødre i fellesskap. De ansatte stiller direkte spørsmål om hvilken bakgrunn flyktningen har, og hva han eller hun har opplevd på veien til Norge.

– Det gir oss et godt grunnlag for å forstå historien, og eventuelle symptomer, som flyktningen har med seg, forteller Vardehaug.

LES MER: Abraham flyktet alene til Norge. Her tok han sitt eget liv

Kan følge opp. Noen ganger forstår de fra starten at flyktningen trenger psykisk hjelp. Andre ganger kan de møte flyktninger med omfattende traume-historier, men som sier «nå har jeg fått opphold, nå går alt bra».

– Det tar vi på alvor. Men det vi vet, ut fra erfaring, er at mange av flyktningene etter hvert som tiden går, vil møte både motgang og krav i hverdagen i Norge. Da kan den traumatiske opplevelsen på ny dukke opp og trenge bearbeiding.

LES OGSÅ: Vårt Land får ikke innsyn i selvmordssak hos flyktning

Organiseringen av Flyktninghelseteamet er spesielt designet for at slike situasjoner kan oppstå etter hvert. Samarbeidet med skoler, barnehager, arbeidsplasser og fastleger gjør at helseteamet fungerer som en koordinerende enhet som sikrer at flyktningen ikke faller mellom flere stoler.

– Det gjør at om noen begynner å vise symptomer på at noe er vanskelig, som at de eksempelvis mister konsentrasjonen på skolen, har skolen eller fastlegen noen å ringe til som kjenner historien og bakgrunnen deres. Det gjør det også lettere raskt å identifisere problemene, og ta dem på alvor, sier Vardehaug.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter