Nyheter

Kan vi snakke trygt?

To år etter Edward Snowdens avsløringer vet de færreste av oss hva myndighetene har lov til å se av vår kommunikasjon.

Bilde 1 av 2

Da Edward Snowden skulle fortelle journalister hvordan den nasjonale sikkerhetsmyndigheten i USA masseovervåket innbyggere både i USA og andre land, ba han journalistene komme til et hotell i Hong Kong. Både før de kom dit og mens de var der, ba han dem følge prosedyrer som skulle hindre at de ble overvåket.

Snowden visste mye om overvåkning og metoder for å unngå å bli fanget opp. De fleste av oss vet ikke engang hva lovene nå sier at myndighetene kan følge med på, mener Jon Wessel-Aas.

Han er advokat og leder for Den internasjonale juristkommisjon i Norge, og understreker at mye er endret de siste 15 årene, både på grunn av terror og teknologi. Sammen med representanter for presse, forfattere og det frie ord ber han regjeringen klare opp.

– Jeg vil påstå at de fleste både politikere og andre ikke har peiling på hva myndighetenes fullmakter til å overvåke går ut på i dag. Når de diskuterer om det er for mye eller for lite, er det ikke ut fra noen størrelse, sier Aas.

LES OGSÅ: Vil ta flere før de har gjort lovbrudd

Mange utvidelser

Norske myndigheter har i mange små og større vedtak fått utvidet sine fullmakter til å følge med på kommunikasjon for å ivareta rikets sikkerhet og bekjempe kriminalitet. Samtidig har mengdene med kommunikasjon på data, telefon og ulike tjenester som skaper digitale spor, økt massivt.

– Det er lovfestet fullmakter nå som går lenger enn det folk drev med ulovlig før. Men fullmaktene står ikke samlet i én lov. Skal du forstå hva de går ut på, må du lese flere lover i sammenheng, og reglene er ganske kompliserte, sier Aas, som har beskrevet utviklingen siden 1999 i en rapport for Fritt Ord.

Det er på tide at regjeringen klargjør hva norske myndigheter har lov til å overvåke, og om dette svekker ytringsfriheten og demokratiet, mener Norsk PEN, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og norsk avdeling av Den internasjonale juristkommisjonen. Kravet har de stilt i et innlegg i Aftenposten og på et seminar på Litteraturhuset i Oslo i går kveld.

«Hvordan kan vi alle være sikre på at vi kan kommunisere fortrolig, for eksempel mellom kilde og journalist uten at dette registreres og lagres?» spør William Nygaard, Elisabeth Eide, Reidun Kjelling Nybø, Thomas Spence, Knut Olav Åmås, Kjersti Løken Stavrum og Wessel-Aas i innlegget. De ber også regjeringen svare på om nordmenn kan føle seg trygge på at e-post med sensitive ord ikke blir registrert, og om regjeringen vil gjøre som nylig avgått etterretningssjef Kjell Grandhagen ba om: Mulighet til å overvåke all datatrafikk inn og ut av Norge.

LES ANMELDELSE: «I Oscar-talen sin sa Poitras rett ut at slik overvaking er ein trugsel både mot privatlivet og demokratiet. Denne problematikken blir svært tydeleg i Citizenfour»

Fram i debatten

Wessel-Aas håper at regjeringen tar oppfordringen og at det vil skape debatt. Han tror mange er opptatt av ytringsfrihet i betydningen at man kan si noe uten å bli straffet eller erstatningsansvarlig. Men hvordan overvåkning kan stoppe ytringer, er mindre håndgripelig.

– Min opplevelse er at folk ikke er like opptatt av det. Det er en tyngre pedagogisk oppgave å prøve å forklare at overvåkning kan skade demokratiet vårt og bidra til mindre sikkerhet.

Debatten om personvern synes Wessel-Aas ofte havner der at mange sier at de er lovlydige, og at myndighetene bare må overvåke hvis det bidrar til å ta kjeltringer.

– Men her henger personvern og ytringsfrihet sammen. Retten til fortrolig kommunikasjon er en forutsetning for reell ytringsfrihet, sier Wessel-Aas.

Datatilsynet fikk for et år siden gjennomført en spørreundersøkelse om personvern og overvåkning. 94 prosent svarte at de hadde hørt om Snowden-saken. Litt over halvparten mente at overvåkningen var «uakseptabel».

48 prosent svarte at Snowdens avsløringer ikke har endret deres tanker om nettovervåkning. 44 prosent sa at de fremdeles tenkte på avsløringene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter