– Kan vi redde banker, kan vi redde flyktninger

Tirsdag går statsminister Erna Solberg (H) på talerstolen i Stortinget for å redegjøre om flyktningkrisen. Deretter bærer det rett videre til samtaler med samarbeidspartiene KrF og Venstre i Nydalen i Oslo.

Der vil et sentralt tema være hvordan Norge skal finne penger til å ta imot historisk høye flyktningtall. Det får Vårt Land opplyst fra flere hold.

LES OGSÅ: Les mer om flyktninger i Norge her

Klar fylkestale

Med seg til Nydalen får KrFs partiledelse en klar beskjed fra tunge fylkeslag. Fylkeslederne i Vest-Agder, Hordaland og Sogn og Fjordane finner seg ikke i at bistandspenger som skulle gått til fattige i utlandet, i stedet går til å hjelpe fattige som kommer til Norge, slik regjeringen foreslår i statsbudsjettet

Finn friske midler, eller hent pengene fra andre budsjettposter, lyder beskjeden fra fylkeslederne Vårt Land har snakket med. Blant dem teller også Telemark, Østfold og Sør-Trøndelag.

[ LES FLERE FLYKTNINGSAKER HER ]

– Under finanskrisen stilte ingen spørsmålstegn ved å bruke penger fra oljefondet. Når det nå er flyktningkrise, bør ikke være noe større spørsmål enn under finanskrisen. Det kan ikke være vanskeligere å redde folk enn banker, sier fylkesleder i Sogn og Fjordane, Trude Brosvik.

Så sent som i valgkampen skapte asylsøkere og flyktninger spaltekilometer med munnhuggeri mellom fløyene i samarbeidet – KrF og Frp.

Denne gangen holder foreløpig partitoppene kortene tett til brystet. Når Vårt Land ringer KrFs nestledere, er svarene vage. Heller ikke Frps Per Sandberg og Harald T. Nesvik vil uttale seg.

LES OGSÅ: Fattige land får regningen

Flyktningeksplosjon

Da regjeringen snekret budsjettet for neste år, var anslaget at det bare kom 11.000 asylsøkere til Norge. Så smalt det. Nå strømmer flyktningen til Norge i så store grupper at utlendingsforvaltningen strever kraftig med å finne en seng til hver enkelt. Utlendingsdirektoratet (UDI) snakker om at det kan komme opp mot 25.000 asylsøkere bare i år, og rundt 30.000 neste år.

Flyktningstrømmen vil koste Norge milliarder, sa statsminister Solberg da statsbudsjettet ble lagt fram sist onsdag. Hvor mange milliarder hadde hun ikke tall på. Heller ikke hvor pengene skal tas fra. Men en pekepinn er årets bistandsbudsjett. Her flytter de blåblå penger fra langsiktig bistand til humanitær hjelp.

Hvilke budsjettposter som må kuttes for å dekke inn de økte flyktningutgiftene, vil først bli klart når regjeringen legger fram sin tilleggsproposisjon til årets statsbudsjett om noen uker.

Ifølge NTB har Frps finanspolitiske talsperson, Hans Andreas Limi, sagt at det er naturlig å tenke seg en stor omdisponering av Utenriksdepartementets midler innenfor bistandsbudsjettet. Det kan med andre ord skje flere endringer i bistanden for å finansiere mottak av flyktninger.

LES OGSÅ: Assad-venner flykter til Norge

– Spisser knivene

Ingen av fylkeslederne Vårt Land har snakket med vil stille ultimatum, men samtlige sier det er svært viktig at langsiktig bistand i utlandet ikke røres og at «verdens fattige ikke skal betale for flyktningstrømmen».

– Nå spisser vi knivene og er klare for forhandlinger. Staten må stille opp med friske midler. Budsjettet er stort. Det må være mulig å finne disse pengene, sier Pål Kårbø i Hordaland.

– Friske midler må på bordet i denne ekstraordinære situasjonen. Om ikke pengene tas fra oljefondet, håper jeg de kan hente midler ved å droppe noen av kuttene i formueskatten, sier Trude Brosvik i Sogn og Fjordane.

– Det er en del av samarbeidsavtalen at bistanden ikke skal reduseres. Da er det viktig for KrF og for oss ute i fylkene, sier Knut Duesund i Telemark.

– Jeg vet at KrF verken vil avkorte bistandsmidler ute eller hjemme, sier Heidi Pawlik Carlson i Sør-Trøndelag

Følg oss på Facebook og Twitter!

Åpner for oljepengebruk

Dermed legger de stein til statsminister Solbergs byrde. Da regjeringens budsjettforslag var lagt fram, sa Solberg til NTB at hun åpner for å bruke noen flere oljekroner, men ba opposisjonen bidra til å holde kostnadene nede.

Statsbudsjettet finansminister Siv Jensen (Frp) la fram sist onsdag, var nemlig såkalt ekspansivt. Oljepengebruken var med andre ord høy.

Årsaken til at kostnadene flyktningstrømmen bringer med seg ikke er lagt inn i selve statsbudsjettforslaget, er at de har økt dramatisk siden budsjettet ble utarbeidet.

– Mange steiner skal snus før regjeringen er rede til å legge fram en tilleggsproposisjon, sa Jensen til NTB.

Hun ønsket ikke å kommentere hvordan regjeringen ser for seg å dekke inn de økte utgiftene.

LES OGSÅ: – Ingen flykter fra hjemmet sitt frivillig, skriver Une Bratberg