Nyheter

Kan stoppe hijab-forbud

Å spørre en ansatt om å ta av seg hijaben er diskriminering, fremgår av utkastet til en dom for EU-domstolen. – Praksisen må endres dersom dommen står seg, sier professor.

Den franske muslimen Asma Bougnaoui ble i 2009 sparket fra IT-firmaet hun jobbet i, etter at hun nektet å ta av seg hijaben i møter med klienter. Hun valgte da å ta saken til en fransk domstol som henviste saken videre til EU-domstolen.

Nå slår et utkast til dom fast at Bougnaoui ble utsatt for diskriminering. Et slikt utkast er ingen dom i seg selv, men kan gi en god pekepinn på hva som blir domstolens endelige refleksjoner.

– Domstolene følger stort sett uttalelsene, men absolutt ikke alltid, sier Mads Andenæs, professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: – Hijab-kvinnene skjelles ut

– Direkte diskriminering

Utkastet er gitt av EU-domstolens generaladvokat Eleanor Sharpston som hevder at den muslimske kvinnen er utsatt for «direkte diskriminering» på bakgrunn av religion eller tro. Generaladvokaten skriver at det var ingenting som kunne tyde på at den muslimske kvinnen ikke kunne gjennomføre pliktene sine med hijab, og påpeker at firmaet har bekreftet kvinnens kompetanse i jobben.

Generaladvokaten indikerer videre at hun ville falt ned på en annen avgjørelse dersom ansiktet til den muslimske kvinnen var fullstendig tildekket, gitt at vestlige samfunn anser øyekontakt som grunnleggende viktig i kommunikasjon mellom representanter for bedrifter og deres kunder.

LES OGSÅ: Motebloggere med hijab skaper ny trend

Forbud

– Det rettslige spørsmålet her blir hvorvidt en privat arbeidsgiver har rett til å forby hijab eller om dette er i konflikt med religionsfrihet og diskrimineringsvern, sier Ingvill Plesner, seniorforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter.

– Domstolen er ofte lydhør for situasjonen i det enkelte land. Det er også Europarådets menneskerettighetsdomstol som har akseptert Tyrkias forbud mot hijab i offentlige institusjoner som på universitetet siden landet har lange tradisjoner for sekularisme, fortsetter Plesner.

Må endre praksis

– Frankrike er et land hvor man har hatt særlige begrensninger på bruken av religiøse klesplagg og symboler i offentligheten, sier Mads Andenæs ved UiO.

Offentlige tjenestepersoner forbys å bruke plagg eller symboler som viser religiøs tro, slik som hijab. Disse reglene gjelder derimot ikke for arbeidere i privat sektor, hvor selskapene har ulike regler.

Den aktuelle saken som er til behandling gjelder en ansatt i et privat firma. Dersom utkastet til dom blir opprettholdt i den endelige dommen vil det imidlertid få konsekvenser for Frankrike, mener Andenæs.

– Det er liten tvil om at Frankrike må endre praksis dersom dommen står seg, sier han.

Uklare konsekvenser

EU-domstolen regulerer både EU- og EØS-land, og dermed også Norge. Det er imidlertid uklart hvilke praktiske konsekvenser en dom vil ha for andre land enn Frankrike.

– Hvis domstolen kommer til en konklusjon som sier at man ikke kan forby hijab, vil det ha betydning for Frankrike og andre land med en restriktiv linje. Det vil ikke nødvendigvis ha konsekvenser for land med en annen religionspolitikk, sier Ingvill Plesner.

Hun understreker også at typen arbeidsplass det er snakk om og andre forhold i den enkelte sak også kan ha innvirkning på hvilke konsekvenser en dom vil ha. Hun tror ikke dommen vil ha stor betydning for Norge.

– I Norge har vi allerede en klart innarbeidet praksis hvor man vektlegger vern mot diskriminering på grunnlag av kjønn og religion og derfor tillater hijab ved de fleste arbeidsplasser, sier Plesner.

Det er usikkert når EU-domstolen vil avgi en endelig dom i saken.

– Dommen kan komme i høst, men det er like sannsynlig at den vil komme til neste år, sier Mads Andenæs.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter