Ingvill Thorson Plesner, forfatter av boka Religionspolitikk, tolker den nye plattformen som at regjeringen har vært lydhøre for en delinnspill og tilbakemeldinger i høringsrunden til den nye tros- og livssynsloven.

– Nærmest et samlet tros- og livssynsmiljø inkludert Dnk var sterkt kritiske til forslaget om å øke kravet til trossamfunn som skal motta støtte til 500 personer, og det har de forandret på.

Hun peker på at blant annet kristne frikirker og frimenigheter – som kvekere og pinsevenner – ble rammet av forslaget om å stille krav til 500 personer.

– Tallet 50 er såpass lavt at det vil ikke ramme slike små trossamfunn. Jeg mener det er klokt og riktig i lys av menneskerettighetene. I praksis ville 500-kravet ført til en ganske klar forskjellsbehandling av mindre trossamfunn.

LES MER: Flere trekker seg og melder seg ut av KrF

– Legger mer føringer

Plesner påpeker også at ordlyden er ganske annerledes i den nye plattformen sammenlignet med fjorårets Jeløya-plattform som ble lagt frem uten Kristelig Folkeparti (KrF).

– I Jeløya stod det at man skulle føre en «aktiv» tros- og livssynspolitikk, men nå står det «aktiv og støttende» slik som det også gjorde før Jeløya. Jeg leser årets punkter som at man fortsatt vil legge mer føringer og følge mer opp, også når det gjelder pengebruk og indre forhold. Men ved å legge inn ordet «støttende» virker det som en mer positivt vinklet politikk, enn det man kunne lese ut ifra Jeløya-erklæringen. For eksempel legges det inn signal om bedre tilrettelegging for livssynsbetjening til eldre og syke i offentlige institusjoner.

Plesner stiller også spørsmålstegn ved noen av punktene, slik som det om «offentlig utdannelse til religiøse ledere fra relevante trossamfunn».

– Hvem avgjør hvilke trossamfunn det er relevant for? Skal man for eksempel ha et katolsk teologisk fakultet eller en offentlig utdanning av imamer og buddhistmunker? Skal staten ansette folk der? Hvordan tilby dette på en måte som er i samsvar med teologisk lære innad i de ulike trossamfunnene? Det er positivt at man gir et tilbud om utdannelse og har dialog om det, men en kan fort komme på kant med livssynsfriheten dersom staten skal overta den teologiske opplæringen.

LES OGSÅ: Her er KrFs verdiseiere – og litt bismak

– Likebehandlingen gjenstår å se

Når det gjelder Den norske kirke (Dnk) observerer Plesner at denne kirkens særstillingvektlegges mer nå enn i Jeløya-plattformen, og at dette kan komme i konflikt med likebehandlingen

– Jeg tipper hensikten er å sikre trygghet for Dnks finansiering, og at den skal gi et tilbud over hele landet. Det har vært en bekymring fra Dnk sin side.

– Hva forteller det oss om hvordan likebehandlingshensynet vektlegges?

– Det gjenstår å se. Det spørs hvor mye økonomisk forskjellsbehandling det er snakk om og til hva. Men her kan man raskt bevege seg inn i en gråsone hvor spørsmålet om det er usaklig forskjellsbehandling kommer opp, for eksempel hvis pengene går til Dnks religiøse praksis uten at dette kompenseres for.

LES OGSÅ: Derfor stemte røde KrF-ere ja til Solberg-regjering