Kirke

‘Kan ikke bare slå på en bryter og forvente resultater’

Da Harald Eikeland (55) kom tilbake til Norge etter mange år i Nepal, ble han overrasket over å se hvor få jevnaldrende som deltok i kirka. Som pastor jobber han for å trekke dem tilbake.

– Jeg tror vi har mistet en generasjon. Men det er ikke bare å slå på en bryter og forvente at de skal komme tilbake, sier pastor Harald Eikeland i Kristiansand Frikirke.

Han deler Torbjørg Oline ­Nylis oppfatning av at aldersgruppen 45–60 mangler i mange menigheter. Før Eikeland begynte å jobbe som pastor for to år ­siden, arbeidet han som misjonær i Nepal. Han ble overrasket da han kom tilbake til Norge og så hvor få av hans jevnaldrende som fremdeles deltok regelmessig i kirka.

– Jeg syntes det var rart. De hadde fremdeles troen sin, men ikke et kristent fellesskap. Hva har kirka gjort galt? spurte Eikeland.

Mellomleddet mangler

En av årsakene, tror Eikeland, er at foreldregenerasjonen ikke ga ansvaret for kirkene videre til barna sine.

– De hadde en sterk vitalitet og brennende iver. Det er ingenting galt med det, men det viktige generasjonsskiftet skjedde aldri. Min generasjon har nok følt at «det er de eldre som eier kirka».

– Er aldersgruppen 45–60 «inneklemt» mellom de eldre og yngre?

– Ja, jeg tror kanskje det. Det er stor forskjell på de som vil ha orgel og 20-åringer som hører på Hillsong, og det har ikke vært noe annet mellomledd.

En annen faktor, mener Eikeland, er at hans jevnaldrende er opplært til kritisk tenking mer enn deres foreldre.

– Det skjedde en brytning på 70-tallet. Generasjonen før meg hørte bare på kristen ­musikk, men så kom Bob Dylan. Han hadde det kristne i seg, men turte­ å stille spørsmål og tilnærme seg tro på en annen måte. Min generasjon har nok opplevd at det ikke var rom for å stille spørsmål.

Kulturelt fenomen

Førsteamanuensis Erling Birkedal ved MF vitenskapelige høyskole arbeider med menighetsutvikling i Den norske kirke. Også her kan menigheter fortvile over at midtgenerasjonen ikke er så aktiv, forteller han. Birkedal tror først og fremst at det skyldes et kulturelt fenomen.

– Man er mer stabile i lokalmiljøet når man har barn. Da får man også en egenmotivasjon for å bli involvert i kirka, siden man vil barna det beste, sier Birkedal.

Han mener man kan finne den samme tendensen i andre former for organisasjonsliv.

– Man er oftest knyttet til kultur- og idrettsorganisasjoner i en alder da man har barn, sier Birkedal.

En utfordring for kirken er at mennesker uten barn kan føle at tilbudet ikke er tiltrettelagt for dem når mye i gudstjenesten skjer på barnas premisser, forteller Birkedal. Men generelt har Den norske kirke generelt større utfordringer med å involvere ­aldersgruppen 18-30, mener han.

– Nasjonalt tror jeg vi har en stor utfordring med unge voksne som ikke har etablert seg med f­amilie og barn ennå, sier ­Birkedal.

Målrettet arbeid

Som pastor i Kristiansand Frikirke har ­Harald Eikeland hatt en målrettet satsing for å trekke «den savnede generasjonen» tilbake til kirka. De er for eksempel bevisste på å stille mer spørsmål, istedenfor å gi ferdigtygde svar. Frikirken har også arrangert spesialgudstjenester, blant annet med Tom Waits, reggae- og bluesmusikk som tema.

– Vi har sikkert gjort mye feil og noe riktig. Men for mange har det vært positivt å synge blues med «klager til Gud». Jeg tror det er viktig med mangfold. Hvis vi blir homogene så dør kirka.

LES OGSÅ:

Les mer om mer disse temaene:

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke