Kan bli første miljøkirke

Strand kirke var den første som fikk solceller på taket. Nå bygges en ny kirke i kommunen, på Tau. Blir det et plusshus, et bygg som produserer mer energi enn det bruker, kan dette bli den første kirken som kan kalles miljøkirke.

– Det er gode sjanser for at vi kan få til et godt miljøbygg, sier Trond Hjorteland, kirkeverje i Strand kirkelige fellesråd.

Vårt Land har ved flere anledninger skrevet om miljøaspektet når nye kirker bygges i Norge. Hønefoss kirke, som innvies 10. desember, skulle bli Norges mest miljøvennlige kirke og blant annet sette vindmølle på taket. Men pengene strakk ikke til.

Lønner seg

Det kirkelige fellesrådet i Strand har også gått høyt ut og satte klare miljøvilkår. Men kirkevergen tror ikke at de vil klare å realisere alt som står på ønskelisten.

– Men jeg håper at vi ikke slipper ambisjonene i første sving.

Han tror miljøløsninger vil lønne seg på sikt, blant annet i lavere strømregninger, og viser til Jørpeland kirke som ble bygget i 1969. Der er strømutgiftene 150.000 kroner i året.

Tre er hovedmateriale i den nye kirken, og det gir god miljøgevinst. CO2-utslippet er lavt i produksjon, og det gir forkortet byggetid.

Spydspiss

For Ove Morten Berge er det opplagt at nye kirker skal være bærekraftige bygg. Han er sivilarkitekt og Kirkerådets rådgiver på kirkebygg.

– Helst bør vi være en spydspiss i bærekraft og miljø, sier han.

Det står ikke på viljen, men ofte på økonomien. Miljøtiltak blir ofte en salderingspost, selv om tekniske løsninger som solceller og solfangere blir billigere.

– Når får vi den første kirken som produserer energi?

– Jeg håper det blir denne. I Strand er de pådrivere for å få til miljøløsninger, sier Berge.

Han håper at man med Tau nye kirke kan gå lenger enn minstekravene og aktivt gjøre den til et plusshus.

Solceller

Det ligger gode muligheter til aktive miljøtiltak i den nye kirken, mener arkitekt Anne Tornberg. Oppdraget var å tegne en «sjømannskirke», et åpent forsamlingssted med mye aktivitet, midt i Tau-bygda.

– Vi har tenkt at det store kirkerommet ikke skal bruke for mye energi. Det kan legges solceller på taket, og kirken kan få en hybrid ventilasjonsløsning der man kan utnytte naturlig ventilasjon, sier hun.

Selve kirkesalen skal være et godt rom å oppholde seg i og godt til kontemplasjon. Rommet er bredt, slik at avstanden fram til alterpartiet ikke blir for lang.

Klimaavtrykk

Da Den norske kirke fikk laget et klimaregnskap, viste tallene fra 2012 et klimaavtrykk på drøyt 107.000 tonn CO2, like mye som hele Drammen by slapp ut.

De største utslippene av klimagasser kommer fra oppvarming, forvaltning, drift og vedlikehold av de 1.600 kirkebyggene som finnes rundt om i Norge.

Godkjenning

Det finnes ikke sentrale instanser hos myndighetene eller andre som miljøgodkjenner kirker. KA arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter mener at dette ansvaret bør ligge hos Kirkerådet. Godkjenningen av kirker som offentlige bygge ligger i dag hos Kulturdepartementet. Om dette endres ved innføring av ny tros-og livssynslov gjenstår å se.

LES OGSÅ: Blir ikke Norges mest miljøvennlige kirke

LES OGSÅ: Ingen miljøgodkjenner kirker

LES OGSÅ: Første kirke med solcelletak