Kan bli eneste deltaker ved kirkevalget

Organisasjonen som ble den klare­ vinneren av kirkevalget i 2015 arbeider for at Kirkemøtet «skal gjøre vedtak om at der det stilles kandidatlister, blir det ikke nedsatt en nominasjonskomité på bispedømmenivå».

Åpen folkekirkes leder, Gard Sandaker-Nielsen, bekrefter overfor Vårt Land at dette i praksis betyr at hvis Åpen folkekirke er alene om å stille med valgliste i et bispedømme, blir dette eneste liste. Den bredt sammensatte listen fra en nominasjonskomité blir en saga blott.

– Blir underavdeling av ÅF

– Dersom det blir flertall for noe sånt, kan Kirkemøtet ende opp som en underavdeling av Åpen folkekirke. Forlaget virker useriøst og er en hån mot det kirkelige demokratiet, sier Øivind Benestad. Han er kirkemøtemedlem fra Agder og Telemark bispedømme og frontfigur i det nå nedlagte nettverket Levende Folkekirke. Dette var Åpen folkekirkes motpol i det forrige kirkevalget.

I dette valget bidro spørsmålet om vigsel av likekjønnede til at Åpen folkekirkes folk fikk stort flertall i de fleste bispedømmeråd og overtok makten i Kirkemøtet og Kirkerådet.

[ LES MER: Slik ble kirkemakten endret ]

Levende folkekirke stilte ikke egne lister ved kirkevalget, men anbefalte kandidater som sa nei til en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse.

– Åpen folkekirke ønsker tydeligvis å gjennomføre en revolusjon i kirkens valgordninger, maktforhold og struktur. Åpen folkekirke vil ha en politisert kirke med ulike lister, posisjoner og partidannelser. De vil forvandle hele måten å tenke kirke og kirkeledelse på. Jeg er overbevist om at svært mange ikke ønsker en slik utvikling, sier Benestad.

Liten sans for tenkningen

Erling Birkedal er «sentrumskandidat» og innvalgt i Kirkemøtet på nominasjonskomiteens liste i Borg bispedømme. Han har liten sans for Åpen folkekirkes tenkning om valglister med ulik kirkepolitisk profil.

– Jeg erkjenner at Åpen folkekirke, med dagens sammensetning i Kirkemøtet, har makt til å få gjennomslag. Men ved å velge en slik linje, pålegger de kirken som helhet et stort ansvar. De forutsetter at andre miljøer, som ikke er organisert eller ikke finnes, skal stille lister, sier Birkedal.

[ LES MER: Lover kamp om navn i kirkevalget ]

Vil ha flere med

Gard Sandaker-Nielsen, som er styreleder i Åpen folkekirke og bispedømmerådsleder i Oslo, sier at han ønsker flere lister ved kirkevalget.

– Vi håper det blir mer enn én liste, men der det stilles én eller flere valglister, trengs det ingen nominasjonskomitéliste, mener Sandaker-Nielsen.

– Dette kan fort ende med at det bare blir én liste – Åpen folkekirkes?

– Jeg håper at de som er med i Kirkemøtet nå og som ikke står på vår plattform, klarer å organisere seg på en måte som gjør at de kan stille lister. Velgere er vant med at de som står på en liste har en felles plattform, og slik bør det være i kirken også. Det gjør det lettere å stemme og ansvarliggjøre oss som tillitsvalgte overfor velgerne.

Han presiserer at Åpen folkekirke ikke ønsker å være eneste gruppering med innflytelse i kirkeledelsen.

– Hvis Kirkemøtet bare består av våre folk, får vi ikke det mangfoldet som kirken er avhengig av, svarer Gard Sandaker-Nielsen.

[ LES MER: Frykter navnekaos ]

– Organiserte pressgrupper

Øivind Benestad er prinsipielt imot at det han omtaler som organiserte press- og interessegrupper, skal styre kirken.

– Det er bispedømmene og menighetene, ikke ulike interessegrupper, som må ha hånden på rattet. Hvis Åpen folkekirkes tenkning om partidannelser og maktkamp vinner fram, vil det endre kirken i dens grunnvoller. Dette er ikke et problem bare for meg og mine meningsfeller – det er hele kirkens problem, mener Benestad.

Også Erling Birkedal er prinsipielt imot en kirkeledelse som er valgt på «partilister».

– For meg er det umulig å leve med en valgliste fra bare en gruppering i kirken. Da vil jeg føle meg ansvarlig for å bidra til at det ble flere lister, sier kirkemøte-­medlem Birkedal. I forrige valgperiode var han et toneangivende medlem i det valgte Kirkerådet.

– Gitt sammensetningen i Kirkerådet og Kirkemøtet er det Åpen folkekirke som sitter med nøkkelen. Jeg er ikke tilhenger av kamporganisasjoner internt i kirken. Vi har en solid konsensustradisjon og i de fleste sakene har vi gjennom dialogiske samtaler kommet fram til gode, samlende løsninger. Slik bør det fortsatt være, sier Erling Birkedal.

[ LES MER: Nær full uttelling for Åpen folkekirke ]