Kamp om kristendom i Frp

Det går frem av Fremskrittspartiets forslag til nytt partiprogram. I utkastet dempes alkoholpolitikken et hakk, og et mindretall vil ha tøffere klimapolitikk.

Men alt på side én dunker partiet til med et nytt punkt om religionsregulering. Frp fastslår at frihet til religionsutøvelse «er en frihet som FrP forbinder med personlig frihet». Men deretter heter det at «religionsutøvelse må skje i overenstemmelse med norsk lov».

– Programpunktet handler om alt fra utenlandsk finansiering til selve forkynnelsen. Fra utlandet har det vært forkynnelse knyttet til hat, samt imamer som nærmest oppfordrer til kriminalitet og terrorisme, forklarer Harald T. Nesvik, nestleder i Frps programkomité.

Landsmøtet neste år vedtar trolig dette punktet i partiets nye stortingsprogram. Dette legger bånd på trossamfunn i særdeleshet, men med Frps blikk er det først og fremst moskeers virksomhet det skal ramme.

– Dette dreier seg ikke om religionsfriheten som sådan, men om tilstander vi vil unngå, forklarer Nesvik.

LES OGSÅ: Nytt burkabråk i Frp-regi

Skole-Jesus

På trosfeltet inneholder programutkastet flere dissenser. Som før forrige stortingsvalg kan det bli landsmøtekamp om kristendommens plass i skolen.

Flertallet i komitéen vil at kristendommen skal ha «en særstilling» i religionsfaget, at skoleeieren skal ha frihet til «å trekke vår kristne kulturarv» inn i skolehverdagen og at skolegudstjenester skal være lov.

Et mindretall – inkludert Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) – vil ha omkamp og fjerne absolutt alle ord om kristendommens plass i skolen:

– Etter at K for kristendom kom på plass igjen i KRLE-faget, er formuleringen egentlig ikke nødvendig, sier FpU-formann Bjørn-Kristian Svendsrud.

Kutte all trosstøtte

Et mindretall ønsker også programvedtak om å fjerne hele støtteordningen til kirke- og trossamfunn. Bare «en egen tilskuddsordning for å ivareta og vedlikeholde kirkebygg med kulturhistorisk verdi» kan stå igjen.

Flertallet i Frps programkomité begrenser seg til å ville «evaluere» støtten til trossamfunn. Komiténestleder Nesvik sier det uansett blir debatt om trosstøtten etter at Den norske kirke får frihet fra staten:

– Her er komitéen delt og det trengs en diskusjon. Etter det endelige skillet mellom kirke og stat blir spørsmålet om trossamfunn skal få støtte gjennom fysisk betaling eller som i dag via statskassen.

LES OGSÅ: Anklager SV for å gjemme bort troen og ha Frankrike som forbilde

Røyk og drikke

Før forrige valg ønsket Frp å innføre EUs rommelige importkvoter også i Norge. De gir nordmenn lov til å ta med seg 110 liter øl, 90 liter vin, 10 liter sprit og 20 liter sterkvin fra utlandet uten å betale toll.

Dette punktet er nå ute, selv om gamle klassikere som nei til skjenkereguleringer, kutt i alkoholavgifter, la 18-åringer få kjøpe sprit og opphevelse av alkoholmonopolet fortsatt er på plass.

Kampen mot røykeloven er parkert, men Frp ønsker å fjerne alle avgifter på e-sigareretter. Et mindretall kjemper likefullt for å liberalisere dagens røykelov.

LES OGSÅ: Frp: Dropp aktiv påmelding til skolegudstjenester

Ingen dødshjelp

Før 2013-valget ble et prinsippvedtak om aktiv dødshjelp til slutt så sterk kost på deler av grasrota at partileder Siv Jensen vraket dette første uken valgkampen. I det nye utkastet er det ingen åpning for dødshjelp. Men det fortsetter den liberale linjen i bioteknologispørsmål. FpU vil dessuten ta kampen for ja til surrogati inn i landsmøtesalen.

Og til tross for at Frp i regjering har måttet støtte kamp mot hetere klode, fører fortsatt grupper i partiet kamp mot klimakampen. Et mindretall vil ha vedtatt at det er «spekulativt og opportunistisk» når noen grupper kobler enhver flom, hete- eller kuldebølge» til menneskeskapte klimaendringer.