Nyheter

Kaller angrep på kristne i Nigeria folkemord

Kristne ledere kaller massakren av 200 bønder i Sentral-Nigeria for en del av et folkemord. Nå ber de FN om hjelp.

I en pressemelding går kirkelige ledere fra Christian Association of Nigeria (CAN) i delstaten Plateau hardt ut mot bildet som har blitt tegnet i media av angrepet i Plateau 24. juni, som etterlot over 200 kristne bønder døde.

«Det som skjer i delstaten Plateau og andre stater i Nigeria er rent folkemord og må stanses umiddelbart», skrives det blant annet i den hardtslående pressemeldingen.

CAN hevder så mange som 6000 kristne har blitt drept i 2018. Amnesty International anslår på sin side at tallet er 1823.

Uenige i forklaring

Medlemmer av gjeterfolket Fulani ble raskt utpekt som de skyldige for angrepet i Plateau. Fulaniene er hovedsakelig muslimske, men den religiøse forklaringen på angrepet ble raskt lagt bort av eksperter og nigerianske myndigheter, til fordel for en forklaring som tok utgangspunkt i regionale endringer og konflikter.

– Dette er en del av det som ­kalles midtbeltekonflikten, og i den er det en rekke sammen­fallende konfliktlinjer. Boko ­Harams herjinger og ørkenspredning i nord har presset ­fulaniene lengre sør enn de ­vanligvis har ferdes. Dette har ledet til at de har krasjet med de fastboende bøndene sentralt i Nigeria, sa blant annet Nigeria-eksperten Camilla Houeland til Vårt Land like etter angrepet.

I oppropet til de kirkelige lederne tas det eksplisitt avstand fra denne måten å forklare angrepet:

«Vi avviser fortellingen som hevder at angrepene på kristne samfunn landet rundt er en konfrontasjon mellom bønder og gjetere. (...) Hvordan kan det være en konfrontasjon når det er den ene gruppen som uten stans angriper, dreper, lemlester og ødelegger, og den andre gruppen som vedvarende blir drept, lemlestet og får sine hellige steder ødelagt?»

LES MER: Det har stormet i Nigeria i sommer.

Ikke folkemord

– Jeg tror ikke det er rett å kalle det folkemord. Jeg ville heller si at et sammenbrudd i statens evne til å opprettholde lov og orden er skyld i at disse drapene får skje uten konsekvenser, skriver Isa Sanusi fra Amnesty Nigeria i en e-post til Vårt Land.

Hun hevder at selv om bøndene for det meste er kristne og gjeterne muslimer, så ligger det ikke religiøse konflikter bak sammenstøtene. Hun viser til delstaten Zamfara hvor både gjetere og fastboende bønder er muslimer, men lignende massakre likevel finner sted.

– Mer presist kan man si at konfliktene dreier seg om tilgang på fruktbar jord, og den nigerianske statens manglende evne til å løse konflikter, skriver Sanusi.

Hun forklarer at staten støtt og stadig lover å ta grep, men at forbedringer aldri kommer. Nigerias president, Muhammadu Buhari, har også etter massakren i Plateau lovet forbedring.

– Selv når mordene blir etterforsket blir ingen tatt. Staten må sørge for at morderne fanges etter slike hendelser, skriver hun.

LES MER: Det norske militæret har vært aktive i området.

Tror på den regionale forklaringen

– Jeg vil holde fast ved at det er levekårskonflikten som er skyld i konfliktene i Sentral-Nigeria, heller enn at det er snakk om at noen prøver å utrydde andre basert på religiøs overbevisning, sier Morten Bøås, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Bøås er tydelig på at man må se klarere bevis før man kan kalle noe et folkemord.

– Jeg er veldig skeptisk til en utbredt bruk av begrepet. Jeg mener man må se en klar plan og en klar gruppe som utsettes for målrettet utryddning før man kan kalle noe et folkemord.

Han mener også det er uheldig om lokale aktører som CAN i for stor grad benytter seg av begrepet.

– Jo mer slike begreper brukes, jo tydeligere blir skillelinjene mellom oss og dem.

Regelmessig konflikt

– Konflikten man nå har sett i Sentral-Nigeria føyer seg inn i en lengre rekke svært brutale, men tilfeldige konflikter, sier Bøås.

– CAN viser til at titusener av kristne har blitt drept over flere tiår. Er også muslimer ofre etter slike konflikter?

– Ja, slike massakrer går begge veier.

I likhet med Sanusi mener Bøås at den nigerianske staten er for svak til å ta kontroll når slike lokale konflikter oppstår.

– Konfliktene er en blanding av lokale konflikter, en stat ingen stoler på og en stat som rett og slett ikke har monopol på voldsmakten i landet. Staten er ikke sterk nok til å regulere dette. Når man da har desperate grupper som har lett tilgang på dødelige våpen, så får man en slik voldelig cocktail som man ser i Nigeria, sier Bøås.

FN på banen

I sitt opprop mener CAN at FN må anerkjenne situasjonen i Nigeria og komme på banen med en respons.

I en uttalelse like etter massakren i juni fordømte Stèphan Dujarric, talsmann for Generalsekretæren i FN, volden i Nigeria sterkt, og uttrykte bekymring for angrepenes økende frekvens.

Dujarric velger også primært å beskrive konflikten som mellom bønder og gjetere, og nevner ikke det religiøse aspektet fremhevet av CAN. Ei heller kaller Dujarric angrepene for folkemord.

FNs Folkemordkonvensjon slår fast at alle signaturstatene har en plikt til å forhindre og straffe folkemord, både i krig og fredstid. En erklæring av folkemord mot kristne i Nigeria vil derfor forplikte FN til en langt tøffere respons enn den som har kommet til nå.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter