KA: Vil aldri ramme førstelinjen

Tirsdag 18. september møttes KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter 12 fagforeninger hos Riksmekleren. Selv om partene kom til enighet, har debatten gått hett for seg etter at det ble kjent at såkalt resultatlønn var en viktig faktor for konflikten i tariffmeklingen.

– Vi har aldri vært inne på at lederlønnssystemet skal brukes i førstelinjen, verken av menighetsprestene eller andre i utadrettede oppgaver, i form av gudstjeneste- eller dåpstall, sier KA-leder Marit Halvorsen Hougsnæs.

– Hva betyr «resultater etter virksomhetens mål», som var en formulering i tariffavtalen?

– Det er virksomhetenes egen oppgave å definere målene. Helt generelt kan jeg si at det handler om en vurdering om hva en lederstilling er, og hvilket ansvar vedkommende har. Alle vet at det er stor forskjell på gode og dårlige sjefer, og dette skal være en måte å sikre seg at man får gode sjefer i kirken. Mens dårlige sjefer skaper dårlig arbeidsmiljø og bruker ressurser feil, vil gode sjefer tiltrekke seg flinke folk og få ansatte til å yte sitt beste, sier hun.

LES MER: Tør prestene egentlig å streike?

Diskusjon

KA har reagert på at resultatlønn i kirken blir fremstilt som noe nytt.

«Det er ikke innført noen ny lederlønnsordning i Den norske kirke, slik Vårt Land hevder på forsiden. Det som ble diskutert i årets tarifforhandlinger og i meklingen, var muligheten for å utvide den for lengst etablerte ordningen til å omfatte noen flere ledere enn i dag», skriver direktør i arbeidsgiveravdelingen i KA, Ingrid B. Tenfjord, i et innlegg i dagens Vårt Land.

«Vi er enige i at det ikke er urimelig at øverste leder(e) i en virksomhet får sin lønn gjennom individuelle forhandlinger, blant annet ut fra en evaluering av hvordan de utfører sitt arbeid», svarer Presteforeningens leder Martin Enstad på verdidebatt.no.

«Det vi reagerte på i forhandlingene var at KA ønsket at denne måten å tenke lønn på skulle gjelde for en langt større gruppe av kirkens ansatte, uten at de kunne gi oss tydelige svar på hvem eller hvor mange dette på sikt kunne omfatte», fortsetter han.

LES MER: Svenske tilstander

Presteforeningen var med

– Lederlønnskapittelet kom inn i vår tariffavtale i 2004. Presteforeningen var allerede den gang part på KA-området og hefter for innholdet i avtalen på samme måte som KA, sier Marit Halvorsen Hougsnæs.

– Dette handlet ikke om hvor mange som var omfattet av bestemmelsen i første omgang, men at det kunne bli veldig mange i framtiden. Slik KAs tilbud var formulert kunne arbeidsgiver ensidig flytte våre medlemmer til dette kapittelet uten fagforeningens innflytelse, sa Martin Enstad i Vårt Land torsdag.

LES MER: Vil ha resultatlønn for kirkelige ledere.

Kirkerådets initiativ

Hougsnæs poengterer at KA forhandler på vegne av sine medlemsvirksomheter i et tariffoppgjør.

– Ønsket om å flytte prostene over til lederlønnskapittelet – som også innebærer resultatvurdering - kom fra Kirkerådet. Forslaget møtte motstand fra arbeidstakerhold og vi fjernet dette i løpet av prosessen, sier Hougsnæs.

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum sier det er KA som har saksansvaret i dette spørsmålet, og ønsker derfor ikke å kommentere saken.

Ikke vårt bord

Hougsnæs viser til at direktør i arbeidsgiveravdelingen, Ingrid B. Tenfjord, har beklaget at hun brukte gudstjenestetall som et eksempel på resultatoppnåelse».

– I KAs første tarifftilbud omhandlet lederlønnskapittelet stillingene domprost, prost, daglig leder og den åpne kategorien «leder». Er det ikke forståelig at Presteforeningen fryktet at lederlønnskapittelet ville kunne omhandle mange kirkelige ansatte?

– Vi snakker alltid med organisasjonene, og prøver å forstå hva som er vanskelig. Og vi kom faktisk til enighet i meklingen, selv om vi trengte Riksmeklerens hjelp, sier Hougsnæs.