Jussprofessor tror flere enn 2.400 kan være rammet i Nav-skandalen

– Når trygderetten eller domstolene tar stilling til hvordan folketrygdloven skal forstås, er det Nav sitt ansvar å følge dette opp i deres saksbehandlinger.

Det sier Ingunn Ikdahl, jusprofessor ved UiO og underviser i trygderett. Hun reagerer på at Nav-praksisen om trygdeutbetalinger har ført til så mange straffesaker.

– Å få krav om tilbakebetaling av trygdeytelser er i utgangspunktet helt forferdelig for dem det gjelder. Økonomisk kan det være svært vanskelig, sier hun.

Ifølge riksadvokat Tor-Aksel Busch er det avsagt uriktige dommer for trygdebedrageri i minst 48 saker. 36 av dem har fått ubetinget fengsel.

Busch sa mandag at hans kontor vil sende et brev til alle politidistrikter med listen over sakene, men utelukker ikke at listen kan bli utvidet når hvert enkelt distrikt går gjennom for å se om det er saker som ikke er fanget opp. Saken vil deretter bli oversendt til Gjenopptakelseskommisjonen med begjæring om gjenåpning. Dette vil først skje neste år, skriver NTB.

Trygdesvindel straffes hardt og tas på alvor i Norge, ifølge jussprofessor Ingunn Ikdahl. Det er delvis av forebyggingshensyn, men også for å sikre legitimiteten til trygdesystemet.

– Folk skal vite at det de betaler inn til felleskassen, bare går til de som har krav og rett til det, sier hun.

* LES OGSÅ: Kan ødelegge tillit til rettsystemet

– Varsellampene har blinket i lang tid

Når saker behandles så strengt, kan det få alvorlige konsekvenser når det blir gjort feil i den grunnleggende jussen.

– Men det mest alvorlige her, er at varsellampene har blinket i lang tid, uten at systemet har reagert fort nok. Feil i enkeltsaker er uunngåelig, men systemet må klare å reagere fort på det. Her har det sviktet i alle ledd, sier Ikdahl.

Rundt 2.400 personer kan ha fått avslag eller urettmessige krav om tilbakebetaling fordi Nav feiltolket trygdereglene.

Etter EØS-retten har man rett til å ta med seg trygderettigheter til andre EØS-land, mens folketrygdloven flere steder stiller krav om at man må oppholde seg i Norge.

Ingunn Ikdahl mener det er helt avgjørende for den generelle tilliten til Nav at det blir ryddet opp raskt i saken.

– Det er viktig at de tar EØS-retten på alvor, og at man ikke skal trenge så mange saker i trygderetten for å vurdere om praksis er riktig. På dette feltet er det slik at EØS-retten ofte vil være på den private personenes side. Nav og departementet må ta inn over seg at EØS-reglene er rettslig bindende, og kan bety at man må se bort fra teksten i folketrygdloven.

Sannsynlig mange flere

Ingunn Ikdahl tror også det er flere som er utsatt for feiltolkning av regelverket. Det kan være saker der folk ikke har søkt fordi de har fått beskjed om at de ikke har rettigheter. De vil det være vanskelig å fange opp. For eksempel, dersom man har snakket med Nav og fått beskjed om at du ikke har krav på ytelser når du er utenlands, har du latt være å søke. Selv om det altså viser seg at du har rett til det.

Dette gjelder også utenlandske borgere fra EØS-land som har bodd og arbeidet i Norge, og har samme rettigheter som norske statsborgere. De kan ha blitt syke eller fått en skade, og i sykdomsperioden reist hjem til familien. De har likevel oppfylt krav om å følge opp legebehandling, planlagt oppfølging og aktivitet på arbeidsplassen eller med Nav.

Nav har feilaktig stanset utbetalingen fordi de har befunnet seg i utlandet. Disse tilfellene handler om folk som har oppfylt alle krav om oppfølging og rehabilitering, men ikke vært innenfor Norges grenser hele tiden.

EØS-retten sier at et land gjerne kan ha regler som krever at du er nok tid i landet for helsebehandling og rehabilitering. Men dersom dette er oppfylt, kan man ikke kreve at man hele tiden oppholder seg i det ene landet. Det hindrer bevegeligheten innenfor EØS-området, som EØS-borgere har krav på.

En del av sakene ble anket til Trygderetten. Ankesakene kommer til Trygderetten etter først å ha blitt klagd en gang innad i Nav-systemet.

– Er det ankesakene i trygderetten som gjorde at feilen ble avdekket?

– Ja, jeg ser ingen tegn til at noen bevegelse før det skjedde, sier Ingunn Ikdahl.

Feiltolkninger oppfanget av Trygderetten

Minst seks kjennelser i Trygderetten sier at loven er tolket feil. De første kom høsten 2017.

– Det burde ha blitt reagert på tidligere, sier professoren.

Ikdahl påpeker at Trygderetten spiller en avgjørende rolle for rettsikkerheten. Regelverket på trygdeytelser er svært komplisert, og feil i enkeltsaker er uungåelig.

– Det er derfor Trygderetten ble etablert, med en lavere terskel enn vanlige domstoler. Poenget er at det ikke skal være for vanskelig å ta saker der, forklarer hun, og legger til:

– Det var en forutsetning at Trygderettens avgjørelser skulle være retningsgivende for praksis. Det skulle følges opp, sier hun.

– Det har ikke skjedd i disse tilfellene?

– Det har i hvertfall tatt lang tid.

Jusprofessor Ingunn Ikdahl vil trekke fram at Trygderetten er styrket i denne saken, ved at de har sett problemet og tatt tydelig tak i det, og etablert en praksis.

– Dette understreker hvor viktig Trygderetten er, og at den er et uavhengig kontrollorgan. Tilliten til Nav henger på hvordan de klarer å rydde opp i dette.

Tidligere har det vært saker der det offentlige har gjort feil vurderinger av hva EØS-regelverket krever, men Ikdahl har aldri tidligere sett noe så omfattende. Dette er mye mer alvorlig enn tidligere saker.

– At så mange har blitt idømt fengselsstraff, gjør at dette nok er det mest alvorlige vi har sett i denne delen av jussen.

•  LES MER om Nav-saken: Kvinne måtte selge bolig og sone med fotlenke

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Her er andre artikler fra Vårt Land du kan ta en titt på:

• Jan Frode Nilsen er tidligere Jehovas Vitne-medlem. Han mener ledelsen lyver åpenlyst når de skriver at familiebånd fortsetter som normalt. De vet at det er en løgn, sier han.

• Hvorfor sparte tyskerne 27 kirker da de satte fyr på Finnmark og Nord-Troms?

• For religionslæreren og organisten Jan Buczynski var det de katolske verdiene som telte mest da han skulle stemme ved valget: Kirke, abortsak og rydde opp i byråkratiet.

---

Trygdeskandalen

• • I 2012 blir EUs nye trygderegler (trygdeforordning) en del av norsk trygderett. Artikkel 21 sier at de som mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger kan motta ytelsene selv om de oppholder seg midlertidig i et annet europeisk land. Nav holder fast på en streng regelforståelse om at mottakerne som hovedregel må oppholde seg i Norge for å få ytelsene.
• • I juni 2017 til mars 2018 avsier Trygderetten flere dommer i klagesaker, der det slås fast at Nav praktiserer reglene feil. Sakene blir sendt tilbake til Nav. Nav endrer ikke praksis. I desember 2018 får Arbeids- og sosialdepartementet beskjed om saken.
• • I oktober 2019 blir Riksadvokaten, som har ansvaret for påtalemyndigheten, varsles om feilen. Soningen blir avblåst for én person som var på vei til å sone en dom for trygdesvindel. Etterlysningen av tre personer trekkes tilbake.
• • Mandag denne uken informerer Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og riksadvokat Tor-Aksel Busch at minst 48 mennesker er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel. 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg.
• Kilder: Brev fra Nav og Trygderetten.

---