Politikk

Jurister: Ikke gitt med full frifinnelse i Nav-sakene

Jurister mener det ikke er gitt at alle dømte vil få full frifinnelse på alle punkter. Dommer for falsk forklaring kan bli stående.

– Det kan tenkes at den ene dommen blir stående mens den andre blir omgjort. Såpass kan man si på generelt grunnlag, svarer professor Ragnhild Helene Hennum ved Universitetet i Oslo på spørsmål fra Vårt Land.

Mandag eksploderte trygdeskandalen. Minst 48 mennesker har blitt dømt på feil grunnlag siden 2012, ifølge Nav.

Riksadvokaten har varslet at alle dommene vil bli oversendt Gjenopptakelseskommisjonen. Pressen har intervjuet lettede domfelte, som nå håper å bli renvasket for det de har opplevd som en urettferdig og belastende dom.

Men er det sikkert at alle vil bli fullt frifunnet?

Også dømt for falsk forklaring

Vårt Land har gjennomgått en rekke dommer. I flertallet av dem har tiltalte blitt dømt for grovt bedrageri og falsk forklaring etter den gamle straffeloven.

Begge krever at retten finner det bevist utover en hver rimelig tvil at man har handlet med forsett. Sagt med andre ord:

• Bedrageri: Retten mener man med viten og vilje har forsøkt å bedra Nav «i vinnings hensikt» – for å tjene på det.

• Falsk forklaring: Retten mener at man bevisst har valgt å gi falske opplysninger til en offentlig myndighet.

Har ikke bedratt Nav

Nav har erkjent å ha tolket EU-regler som ble innført i Norge i 2012 feil. Det var ikke alltid ulovlig å reise til et EØS-land mens man mottok sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger uten å ha søkt om det på forhånd.

Det betyr at de domfelte rent faktisk ikke har bedratt Nav. Men vil påtalemyndighet og domstol mene at de da heller ikke har forsøkt å bedra staten? Eller forklart seg falskt?

Utelukker ikke at dommer for falsk forklaring blir stående

Vårt Land har spurt to strafferettseksperter om det siste. Ingen av dem vil utelukke at de dømte i trygdeskandalen kan komme til å forbli dømt for falsk forklaring.

Begge tar imidlertid klare forbehold, slik som professor Hennum ved Universitetet i Oslo:

– Jeg kjenner overhodet ikke til enkeltsakene. Så det er vanskelig å si noe generelt om det, sier hun.

Men kan det være at noen står igjen med en dom for falsk forklaring?

– Det kan man jo risikere. For de er jo dømt for to helt forskjellige straffbare forhold. Det kan godt tenkes at de også vil bli behandlet som to helt ulike forhold, sier Hennum.

Hva med bedrageriforsøk?

Jeg tviler på at det blir aktuelt, svarer hun.

Dette sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) da hun redegjorde om trygdeskandalen i Stortinget tirsdag:

– Resultatet kan bli full omgjøring, delvis omgjøring eller full opprettholdelse av dommene.

Hele riksadvokatembetet er inhabilt

Mye avhenger av hvordan påtalemyndigheten velger å angripe saken, mener professoren. Riksadvokaten har det overordnede ansvaret for den. Det har ikke lykkes Vårt Land å få en kommentar derfra.

Årsaken er at den nye riksadvokaten, Jørn Sigurd Maurud, har erklært seg inhabil i trygdeskandalen. Dermed er hele riksadvokatembetet inhabilt fram til en setteriksadvokat er på plass for å ta seg av Nav-saken, får Vårt Land opplyst.

Professor: Må ikke gjenopptas

– Det kan også tenkes at ikke alle sakene trenger å kjøres i gjenopptakelseskommisjonen, sier Asbjørn Strandbakken ved Universitetet i Bergen.

Påtalemyndigheten kan velge å anke dommene «til gunst for domfelte», forklarer professoren. Straffeloven åpner nemlig for at staten når som helst kan anke for å oppheve en dom – også etter at dommen har trådt i kraft.

– Det er mye enklere enn gjenopptakelse, sier Strandbakken.

«Åpent spørsmål» om dommer for falsk forklaring blir omgjort

Han kaller det «et åpent spørsmål» om dommer for falsk forklaring vil bli omgjort.

– Det er en del juridiske utfordringer som oppstår her uansett. Det er en vanskelig problemstilling, sier professoren.

Det er ikke en total selvfølge at alle vil bli omgjort?

– Det har jeg ingen formening om. Det er et interessant spørsmål og jeg måtte ha sett hver sak for seg. Problemstillingen kan bli om ting henger så nært sammen at bestemmelsen om falsk forklaring ikke er gyldig.

Hevder de ikke kjente til reglene

Flere av de domfelte forsvarte seg i retten med at de ikke hadde skjønt, lest eller fått med seg Navs informasjon om regler for utenlandsopphold, men retten trodde dem ikke.

Enkelte vedgikk at de visste at de brøt reglene: «Siktede forklarte at hun visste godt at hun ikke hadde lov til å reise utenlands mens hun mottok ytelser», heter det i én dom. Vedkommende hadde til slutt meldt seg til Nav selv.

Les mer om trygdeskandalen:

«Tiltalte opplevde det etterhvert som vanskelig å ta telefon, åpne posten og åpne e-poster»

Mímir Kristjánsson: – Utgangspunktet deres er at alle snylter hele tida

---

Trygdeskandalen

  • Siden 2012 har Nav feiltolket reglene om å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land.
  • Minst 48 personer er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag, 36 av dem til fengsel. Den lengste dommen er på åtte måneder.
  • I tillegg har halvparten av landets tingretter meldt inn over 20 nye saker der uskyldige kan ha blitt dømt for trygdesvindel.
  • Minst 2.400 trygdemottakere har urettmessig fått krav om tilbakebetaling. Nav har opprettet en egen innsatsgruppe som skal ta kontakt med disse.
  • Riksadvokaten har bedt Nav om å avklare om feilen også gjelder andre trygdeytelser, samt om den gjelder lenger tilbake i tid.
  • Mandag hadde 260 personer tatt kontakt med Nav som følge av trygdeskandalen.
  • Kilde: NTB

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk