Politidirektør Benedicte Bjørnland sendte fredag ut en såkalt operasjonsordre til samtlige norske politidistrikt, hvor det spesifikt står at politiet skal motvirke skjending av koranen, ifølge Filter nyheter.

Politiet bekrefter overfor Filter at ordren var basert på straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer.

Ordren får flere jurister til å reagere.

– Politiet må bygge på noen oppfatninger av hva som er forbudt etter straffeloven, spørsmålet er om de har rett. Og det føler jeg meg ikke overbevist om, sier jussprofessor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo, til nettstedet Document.

Også jussprofessor Anine Kierulf ved Norges institutsjon for menneskerettigheter er kritisk.

– Når noen brenner en koran, tolkes det som et angrep på religionen islam og ikke dens tilhengere. Da norske myndigheter tok stilling til at blasfemiparagrafen skulle oppheves, var begrunnelsen nettopp dette skillet. Og i det ligger at om man først aksepterer at det å kritisere religion er lovlig, kan man ikke si at veldig provoserende kritikk av religion ikke er lov likevel, sier Kierulf til Filter nyheter.

Smith sier likevel til Document at politiets inngripen kan forsvares.

– Det at politiet griper inn og forbyr brenning av, i dette tilfellet, en koran under en demonstrasjon kan meget vel forsvares ut fra politiets oppgave med å holde ro og orden. De kan til og med forby demonstrasjoner tror jeg, hvis det er fare for opprettholdelsen av ro og orden. Men jeg stusset på instruksen, det skal jeg innrømme, sier Smith.