– Juridisk problematisk å fjerne støtte til trossamfunn

– Det er så mange menneskerettslige problemer ved SVs forslag at en heller bør se på andre tiltak, sier Ingvill Thorson Plesner.

Seniorforskeren ved Norsk senter for menneskerettigheter har lang fartstid på tros- og livssynsfeltet.

SV fikk flertall for utredning

10. juni fikk SV flertall på Stortinget for å utrede muligheten for å frata trossamfunn økonomisk støtte dersom de oppfordrer til lovbrudd, finansieres av stater som bryter fundamentale menneskerettigheter, eller begår «andre alvorlige forhold».

LES BAKGRUNNEN FOR DENNE SAKEN

Målet er å ramme holdninger i dyp strid med menneskeretigheter og demokrati, samt trossamfunn som hemmer integrering og driver sterk sosial kontroll.

Siden har debatten rast, men juristene og ekspertene på menneskerettigheter vært underlig stille. Til nå.

Juridisk blikk

Når Vårt Land ringer og ber om et slikt blikk på forslaget som skal utredes, er Plesner inne i siste korrekturinnspurt til boka Religionspolitikk, som tar for seg akkurat sånne spørsmål.

Svaret vi får fremføres i rasende fart. Det gir et bilde av hvordan SVs forslag kan bli møtt av jurister og menneskerettseksperter. Vi gjengir derfor Plesners resonnement i korte trekk nedenfor.

– Trossamfunn og deres ledere er i likhet alle andre omfattet av straffeloven og det skal selvsagt reageres om noen oppforderer til ulovlige handlinger der som ellers, understreker hun.

LES OGSÅ: Kristne organisasjoner skal rydde opp i ukultur etter «Frelst-debatten»

Plesners resonnement: – Må trolig grunnlovsendringer til

Utgangspunktet er at staten har valgt å støtte Den norske kirke økonomisk. For ikke å bli tatt for diskriminering, får derfor andre tros- og livssynssamfunn samme støtte per medlem som kirken.

Selv om staten har løsnet på båndene til kirken, slår Grunnloven fast at den skal støtte kirken slik at den kan fungere som «folkekirke», og andre tros- og livssynssamfunn tilsvarende.

– Det er ikke stilt bestemte krav til støtten i Grunnloven. Det er naturlig å tolke det som grunnlovsfestet å videreføre dagens romslige ordning, sier Plesner.

SV-forslaget kan altså kollidere med menneskerettighetenes vern mot diskriminering – du må støtte alle eller ingen – og med Grunnlovens bestemmelser om støtte til kirken og trossamfunn.

– Det må trolig grunnlovsendringer til hvis man skal innføre slike krav, sier Plesner.

LES OGSÅ: Slik svarer Audun Lysbakken på kritikken

Rettighetskonflikt: – Man må nærmest velge om man vil bekjempe en form for diskriminering med en annen

– Det vil også være problematisk av hensyn til trosfriheten dersom staten skal overvåke «sosial kontroll» i trossamfunn, fortsetter hun.

Men menneskerettighetene gir også plikter for staten knyttet til likestilling, legning og barn. Dette gjenspeiles i Grunnlovens vern mot diskriminering på grunn av både kjønn, legning, religion og livssyn.

Slik oppstår det Plesner kaller for «rettighetskonflikter»:

– I denne saken vil man her lett havne i grumsete farvann. Man må nærmest velge om man vil bekjempe en form for diskriminering med en annen.

LES OGSÅ: – Avgjørende hva organisasjonene gjør etter kartleggingen

Vil ikke bestå de menneskerettslige kontrollspørsmålene

Krav i tråd med SVs forslag vil ikke nøvendigvis være direkte diskriminering siden de gjelder alle trossamfunn, men vil kunne være indirekte diskriminering. De rammer i praksis livssynsminoriteter, som vil ende opp med å sponse majoritetskulturen ved kirken og Human-Etisk Forbund, mener Plesner.

Likevel kan man argumentere for at slike krav er nødvendige av såkalt tungtveiende og saklige grunner, ifølge forskeren.

Men Plesner mener man her ikke vil bestå de menneskerettslige kontrollspørsmålene:

• Hvorfor er akkurat dette tiltaket nødvendig?

• Finnes det tiltak som er mindre inngripende overfor tros- og livssynssamfunnene?

Kan være ryddigst å kutte hele støtteordningen på sikt

Det menneskerettslig ryddigste ville kanskje være å kutte hele støtteordningen, påpeker hun:

– Men det vil jeg ikke anbefale ennå. Systemet er bygget opp over femti år. Både kirken og en del minoriteter ville rammes ekstremt hardt. En bør heller se på andre tiltak, sier Plesner, og legger til:

– Det er viktig med dialog om egnede tiltak for å støtte de som jobber innad i trossamfunn med å fremme likestilling og lignende. Men økonomiske sankskjoner fra staten er neppe beste vei for å bekjempe holdninger og «sosial kontroll». Det vil ikke gjøre saken bedre om man ender opp med å la minoritetene som rammes finansiere majoritens trosutøvelse, sier hun.