Av: Trine Andreassen, Dagsavisen

– Det har oppstått situasjoner der vi som jobber her har tenkt at «dette er ikke forsvarlig» for eksempel hvis en jordmor er alene under en krevende fødsel fordi ingen andre har tid til å hjelpe, sier Malin Myklebust (36), som også er tillitsvalgt for de ansatte.

De to jordmødrene har til sammen jobbet 26 år på føde- og barselavdelingen på Akershus Universitetssykehus (Ahus). Begge er bekymret for det store arbeidspresset.

På det meste har jordmødrene opplevd å ta imot 24 fødende kvinner på ett døgn. Nylig hadde de 14 fødsler på åtte timer, fordelt på åtte par hender.

Rakk ikke å gå på do

Myklebust presiserer at det er trygt å føde på Ahus på tross av at jordmødrene har en tøff arbeidshverdag.

I en uke nylig måtte hun droppe lunsjen og kaste i seg en yoghurt på vei fra en kvinne til en annen. Kollegaen Eli Aaby (64) opplevde nylig at hun ikke rakk å gå på toalettet underveis i vakten sin.

– Vi skriver mye avvik, og vi vet at det er stor underrapportering.

Sendte bekymringsmelding

Myklebust og Aaby forteller at de har forsøkt å si ifra til ledelsen om bemanningsbehovet, men at svaret er det samme:

– Vi har ikke mer penger, sier de, sier Aaby:

– Økonomene som lager budsjettene vet ikke hvordan det er å jobbe med mennesker eller med noen som er veldig, veldig redde. De tenker bare at når fødselstallene synker, så trenger vi ikke like mange jordmødre. De tar ikke høyde for at flere kvinner må settes i gang nå enn før, eller at vi kanskje må ta imot 14 kvinner på én kveld, sier Aaby.

– Vi går med en redsel for å gjøre noe feil eller glemme noe, sier Malin Myklebust.

Jordmorforbundet bekymret

For lav jordmorbemanning er et landsomfattende problem, forteller Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet.

– Vi er alvorlig bekymret, sier hun.

– Våre nasjonale undersøkelser avdekker alvorlige funn, Helsetilsynet finner lovbrudd under tilsyn, det registreres økende avvik i fødselsomsorgen og sykefraværet øker blant landets jordmødre, forteller Schjelderup.

I likhet med Myklebust og Aaby, peker Schjelderup på stramme sykehusbudsjetter som en av de viktigste årsakene til bemanningskrisen.

– Stykkprisfinansiering har skylda

Både Jordmorforbundet og Arbeiderpartiet gir finansieringsmodellen skylda for lav bemanning av jordmødre.

– Færre alvorlige fødselsrifter gir mindre inntekter. Det er bra for mor, men dårlig for bunnlinjen. Barna som fødes friske gir lite inntekt, mens syke barn er god inntekt for sykehuset. Det er vi kritiske til, sier Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet.

Hun viser til måten helseforetakene finansieres på, såkalt «innsatsstyrt finansiering» (ISF). Dette er en slags stykkprisfinansiering hvor helseforetakene får betalt en viss pengesum for hver behandling de gir, regnet ut fra et poengsystem. For eksempel gir et keisersnitt fire ganger så mange poeng som en vaginal fødsel, og altså fire ganger så mye penger til sykehuset. Halvparten av sykehusenes totale budsjetter regnes ut fra dette poengsystemet.

Det utløser et paradoks hvor fødeavdelingene som er gode til å forebygge komplikasjoner, blir straffet med færre inntekter og færre ansatte, forteller hun.

Har varslet myndighetene om akuttbehov

Slik systemet er rigget, blir det ifølge Schjelderup fristende for økonomene i helseforetakene å bruke minst mulig ressurser på fødsels- og barselomsorg fordi «inntekten» derfra er for lav.

Ifølge Schjelderup har Jordmorforbundet lenge varslet regjeringen om det akutte behovet for flere jordmødre på landets sykehus. Dersom det ikke tas grep, kan konsekvensene bli alvorlige, advarer hun.

Ap krever full revers i stykkprisfinansieringen

Bruken av ISF er i løpet av regjeringen Solbergs periode blitt utvidet til å gjelde en større del av sykehusbudsjettene og til flere områder, sist innen psykiatri, rus og rehabilitering. I statsbudsjettet for neste år er det satt av 39,9 millioner kroner til ISF, mot 37,8 året før.

Slik kan det ikke fortsette, mener Ap, som nå krever full revers av stykkprisfinansiering innen fødsels- og barselomsorgen.

– Det er ulogisk at beredskapsfunksjoner ved sykehusene skal premieres for mest mulig aktivitet, og det gir heller ikke insentiver til best mulig behandling. Vi tror dyktige fagfolk likevel sørger for det, men finansieringen skal bygge opp under god behandling, ikke jobbe mot det som i dag, sier Ingvild Kjerkol, Aps helsepolitiske talsperson.

LES OGSÅ:

Konfirmanter fikk brev fra jordmor

Jordmor ville presse fødende kvinne til å be

Her dør flest kvinner i barsel

Jordmormangel kan hindre tidlig ultralyd