– Læreplanen åpner for å velge bort store religiøse tradisjoner på de laveste trinnene der lokale forhold har prioritet. Da er særlig jødedom og hinduisme utsatt, sier Helje Kringlebotn Sødal, professor i kristendomshistorie ved Universitet i Agder. Hun jobber også med religionsdidaktikk og har skrevet lærerverk for grunnskolen.

Vårt Land skrev tirsdag at det nye forslaget til læreplan for KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk) og Religion og etikk møter kraftig kritikk fra flere hold.

– Hovedpoenget er at planen må bli mer spesifikk. Da må kompetansemålene få et tydeligere innhold, mener Sødal.

Hun er positiv til lokal tilpasning, men mener handlingsrommet er altfor stort i forslaget til læreplanen.

LES OGSÅ: Ny KRLE-plan nevner seksualitet, men ikke kristendom eller islam

Nedprioritering

Knut Dæhli er lektor og styremedlem i Religionslærerforeningen i Norge. Han mener planen kan føre til nedprioritering av bestemte religioner på videregående skoler.

– I praksis har det allerede skjedd at jødedom velges bort av mange lærere etter forrige læreplan fra 2006. I den nye planen nevnes det i enda mindre grad hvilke religioner det skal undervises i, sier Dæhli.

Han påpeker også at mange av lærebøkene ikke har eget kapittel om jødedommen. Ettersom lærebøker legger klare føringer for elevenes valgmuligheter, kan jødedommens plass svekkes ytterligere, tror Dæhli.

– Slik den er formulert nå er det fare for at noen minoritetsgrupper, som jøder, blir borte fra undervisningen. Det er bra at planen er åpen for lokal tilpasning, det er en tillitserklæring til lærerne. Problemet er at slik læreplanskissen er formulert nå, vil undervisningspraksisen bli problematisk ulik fra skole til skole.

Ulik praksis

Helje Kringlebotn Sødal deler Dæhlis bekymring. Hun påpeker at de nye kompetansemålene kan føre til at det blir svært forskjellig praksis fra sted til sted, som kan svekke jødedommens stilling i faget enda mer.

– Kompetansemålene er for vide og vage, og angir ikke hvilken substansiell kunnskap elevene skal sitte igjen med. I et mangfoldssamfunn er det viktig at elevene har noen felles faglige referanserammer. Ut fra den nye planen avhenger for mye av lærerne og læremiddelprodusentenes valg.  

– Vil jødedommen stå i fare for å forsvinne ut av faget? 

– Det vil vel være litt om jøder i Norge siden nasjonale minoriteter vektlegges, men jødedommen kan utgå på mange barneskoler. Det er uheldig av flere årsaker, også fordi antisemittisme er et samfunnsproblem og et problem i skolen, svarer Sødal.

Geir Skeie sitter i arbeidsgruppen for KRLE-faget, og er professor i religionsdidaktikk ved Universitet i Stavanger. Han mener at spørsmålet om jødedommens stilling i faget er et legitimt spørsmål å reise, men han er usikker på om det er læreplanenes oppgave å løse.

Det er ikke nødvendigvis slik at det som blir sagt i læreplanen, undervises på skolen heller. Det kan også de som forsker på læreplaner fortelle, sier Skeie.

LES OGSÅ: Religionstimene virker mot sin hensikt

Dybdelæring

Han understreker at det er viktig å forstå hva som er forsøkt med det nye forslaget. Kompetansemålene er ikke utformet som en liste over innhold som må med.

Skeie forstår at det kan virke underlig.

– Planen har dybdelæring som et viktig element, hvor elevene i større grad vil få en overføringsverdi i det de lærer. Den forsøker å gi elevene redskaper og verktøy til å forstå faget. Vi har også med en formulering om å jobbe i bredden med religion og livssyn, så det ikke noen grunn til at man ikke skal undervise i jødedom.

Arbeidet med den nye planen er ikke ferdig, og Skeie forteller at de både har fått skryt for at planen gir mye rom til lærerne og kritikk for å gi litt for mye rom.

– Dette er en utfordring som vi er spente på å jobbe videre med.