«Jesusbarnet» 
forverrer krisekartet

Europa opplever den største flyktningtilstrømningen siden 2. verdenskrig, med Syria-krig, Afghanistan-konflikt og diktaturregime i Eritrea som viktigste pådrivere.

Men listen over truende konflikter og katastrofer er lenger, ifølge rapporten «Alert, Early Warning and Readiness Report».

Dystre utsikter

Verdensbildet FN-ekspertene tegner for neste halvår ser dystert ut.

Libya kan falle fra hverandre og Burundi kan oppleve nytt militærkupp. Samtidig er islamister på erobringstokt ikke bare i Midtøsten, men også i Afghanistan og Mali. R

isikoen er stor for at nærmere 
2 millioner flere mennesker kommer til å trenge humanitær hjelp.
 Enda flere ligger an til å få problemer fordi værfenomenet El Niño – eller Jesusbarnet, som betegnelsen sikter til på spansk – nå går inn i sin verste fase siden­ 1998.

LES OGSÅ: «Jeg forsto ikke hva som skjedde. Hadde aldri hørt ordet tsunami»

Det vil føre til flere naturkatastrofer som tørke og oversvømmelser ikke minst i det sørlige og østlige Afrika, samt i Sørøst-Asia.

El Niño

Gjennom året har værfenomenet bidratt til mindre regn enn vanlig i Sentral-Amerika og Karibia, med redusert innhøsting fra april til oktober.

I det østlige Afrika sviktet regnet­ fra juni til september, slik at 8 millioner mennesker i Eritrea, Djibouti og Etiopia trenger huma­nitær hjelp. Framover kan kraftig regn forsterke problemene, med mulige flommer i de sørlige regionene.

I Pakistan, India, Bangladesh, Myanmar og gjennom Asia til Nord- og Sør-Korea er hundretusenvis fordrevet av ekstreme flommer og tørke. Utsiktene er at El Niño bare vil forsterke problemene de neste månedene.

Tørke og flom

Styrken i El Niño-indeksen næmer seg ­rekordnivået fra 1997/1998. Toppen blir nådd i desember, før en gradvis svekkelse utover våren.

På kort sikt gir det økt risiko for flommer på Afrikas Horn som kan berøre over en million mennesker i Somalia og Kenya.

LES OGSÅ: – Stadig tryggere å gi penger til gode formål

El Niño kan bidra til forverret tørke i opp mot elleve land i Sørøst-Asia, Stillehavsøyene og det sørlige Afrika. I faresonen er blant annet Zimbabwe, Zambia, Malawi, Mosambik, Botswana, Lesotho og Madagaskar. Bare i Malawi risikerer 2,8 millioner mennesker matmangel.

Tørken har forverret skogbranner i Indonesia og berører over to millioner mennesker i Papua Ny Guinea.

Libya-kollaps

Dersom FN ikke makter å få til en politisk løsning mellom de to rivaliserende regjeringene i Libya, er faren at militæret tar makten. Mens forhandlinger om en samlingsregjering drar ut, utnyttes et maktpolitisk vakuum av ulike militser, jihadistgrupper og kriminelle gjenger.

Faren er at Libya kastes ut i en borgerkrig som fjerner håpet om stabilitet for lang tid framover. Over 2,4 millioner av en libysk befolkning på 6,3 millioner er allerede avhengig av humanitær hjelp, og antallet kan øke med ytterligere en halv million det neste halvåret.

Islamister

Nigeria strever med å stoppe massakrer utført av den islamistiske ekstremistgruppen Boko Haram. FN-ekspertene sier at det trolig vil bety flere internt fordrevne, med ringvirkninger over grensene til Kamerun, Tsjad og Niger.

I Mali vil rivalisering mellom islamister, militante tuareger og regjeringsstyrker trolig skape­ mer uro de neste månedene.­ Mangelen på en solid fredsprosess og fragmenteringen av væpnede grupper gjør at det er utsikter til fortsatt væpnet kamp om territorier i nord.

Muslimer vs. kristne

Den ­sentralafrikanske republikk har hatt en oppblomstring av volden, der de hovedsakelig kristne anti-balaka-styrkene er i strid med de hovedsakelig muslimske eks-­Seleka-styrkene. Med ulik motiva­sjon vil begge bli kvitt president Catherine Samba-Panza som leder overgangsregjeringen.

LES OGSÅ: – Fattige skal ikke betale for dagens flyktningstrøm

Volden truer med å spre seg fra hovedstadsområdet Bangui til andre provinser. FN-styrkene Miinusca og de franske styrkene har liten kapasitet til kontroll utover Bangui. Opp mot en halv million flere kan komme til å trenge humanitær hjelp det neste halvåret.

Burundi

Krisen har økt etter­ omstridt valg der president Pierre Nkurunziza tvang fram en tredje periode. Det er en viss fare for nytt kupp, samt militær konflikt med nabolandet Rwanda.

FN-ekspertene regner sannsynligheten som stor for at nærmere en kvart million mennesker vil ha behov for nødhjelp neste halvår.

LES OGSÅ: LO-leder advarte mot å framstille flyktninger som trussel

Enda mer alarmerende er en ny rapport fra International Crisis­ Group. De frykter at presidentens harde maktbruk mot opposisjonen, kombinert med en hær som er nær sammenbrudd, kan utløse massive grusomheter og borgerkrig i Burundi.

Afghanistan

I første halvår økte konfliktnivået i Afghanistan, spesielt i provinsene Helmand, Kunduz, Faryab og Nangarhar. Taliban er på offensiven i nord, men de er fragmenterte og det er små utsikter for at led­elsen vil forhandle seriøst med regjeringen. Den islamske staten (IS) har startet en rekrutteringskampanje, og har vilje til å kontrollere grensen til Tadsjikistan.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Ekspertene mener den spente­ situasjonen i Øst-Ukraina vil bli som i dag eller noe roligere. Spesielt eldre i befolkningen vil trenge hjelp.

På listen over poten­sielt forverrede kriser står de ­palestinske selvstyreområdene og Tyrkia.