– Jenter foran ­religiøse autoriteter

– SV sauser religionspolitikk sammen med innvandrings- og integreringspolitikk, tordnet tidligere partisekretær i SV, Bente Sandvig, i fredagens Vårt Land.

Årsaken var at SV nylig fikk stortingsflertallet med på å utrede muligheten for å stille strengere krav til trossamfunn som får statsstøtte. Blant annet at de ikke skal begå «alvorlige forhold», som sterk sosial kontroll.

– Et populistisk forslag rettet mot én religion, mente Sandvig.

LES MER: Stortinget vil strupe «intolerante» trossamfunn

SV svarer

Det liker Karin Andersen dårlig. Hun mener at det er på høy tid at SV kommer tydeligere på banen i slike spørsmål:

– Vi har gått for stille i dørene mens høyreekstreme har fått drive debatten. Venstresiden har vært redd for å kaste bensin på bålet til innvandringskritikerne, sier Hedmark-representanten.

Andersen stiller seg uforstående til at SVs forslag kan gjøre mer skade enn gagn ved å fremmedgjøre troende. Torsdag deltok hun i en demonstrasjon mot æresdrap og tvangsekteskap i Oslo.

– Et økende antall ungdom med innvandrerbakgrunn har bedt oss om å ta opp kampen mot ekstrem sosial kontroll, som noen ganger understøttes av ekstreme religiøse miljøer. En ny generasjon feminister sier klart fra til oss at kvinnekampen må være for alle norske jenter. De som krever frihet, må få Stortingets støtte. Vårt forslag om en utredning er derfor både liberalt og prinsipielt, sier Andersen.

LES OGSÅ: – Norge er på kollisjonskurs med kvinnekonvensjonen

Stålsett-utredningen

Bente Sandvig viste på sin side til at regjeringen allerede har varslet en utredning av hele tros- og livssynspolitikken, og at Stålsett-utvalgets utredning «Det livssynsåpne samfunn»støver ned i departementets skrivebordsskuff. SV opptrer rotete ved å kreve enda en utredning, mener Sandvig, som selv satt i Stålsett-utvalget.

Andersen svarer at det «ikke var noen garanti» for at regjeringens utredning ville tatt opp temaet, eller at det ville blitt konkludert om handlingsrommet norsk lov og menneskerettigheter gir for å stille strengere krav av typen SV ønsker.

Nå håper hun på klarest mulig svar.

[ – Juridisk problematisk å fjerne statsstøtte til trossamfunn ]

Må velge

Den siste tiden har eksperter debattert nettopp disse spørsmålene i Vårt Land.

Andersen heller mot synet førsteamanuensis Vibeke Blaker Strand fremmet i gårsdagens Vårt Land: På en del områder både kan og bør Norge stille strengere krav, og på enkelte områder er vi sågar på kollisjonskurs med FNs kvinnekonvensjon.

Men når hensyn står tvert mot hverandre, må vi til syvende og sist velge hva som veier tyngst, mener Andersen. Vi må velge hvilke verdier som er viktigst:

– Da jeg var i Europarådet og diskuterte med religiøse ledere, fikk jeg ikke noe svar på forholdet mellom religionsfrihet og likestilling. For dem var religionsfriheten viktigst. For meg er likestilling det. Jeg er langt mer bekymret for jentene jeg traff i demonstrasjonen på torsdag, som var blitt skremt og truet, enn for å tråkke religiøse ledere på tærne, sier hun.

INGVILL THORSON PLESNER: «Skal minoriteter sponse majoritetens trosutøvelse?»

– En del eksperter mener en grunnlovsendring kan være nødvendig for å stille krav av typen dere ønsker?

– I SV er vi varme tilhengere av å skille stat og kirke, og den skilsmissen som nå er godt i gang vil også gjøre det lettere å innføre et regelverk med noen grunnleggende krav til de trossamfunn som vil nyte godt av fellesskapets støtte, sier Andersen.