Nyheter

Jehovas vitner forsvarer eksklusjoner i svarbrev til Fylkesmannen

Jehovas vitner sier de ikke bruker «press eller bruker trusler for å skremme noen fra å stemme», men sier at de som stemmer ved valg må forlate trossamfunnet.

Medlemmer av Jehovas vitner (JV) har ikke lov til å ha politiske meninger. Avgir de med viten og vilje stemme ved et politisk valg, må man melde seg ut av trossamfunnet, avslørte Vårt Land i august, kort tid før kommunevalget.

Tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sa at praksisen er bekymringsfull og oppfordret trossamfunnet til å endre praksis, hvis ikke kan det risikere å miste statsstøtten. KrF-statsråden tok i september saken opp med Fylkesmannen i Oslo og Viken, som kontrollerer statsstøtte til trossamfunn.

Fylkesmannen ba om en redegjørelse fra JV, men svaret drøyde. Vanligvis er svarfristen tre uker. Samme dag som Vårt Land omtalte manglende svar, tok Jehovas vitner kontakt med Fylkesmannen og ba om et møte med saksbehandlerne. Møtet fant sted sist mandag.

Fredag sendte trossamfunnet redegjørelsen til Fylkesmannen i Oslo og Viken. Brevet er signert av styremedlem Kåre Sæterhaug og pressekontakt Dag-Erik Kristoffersen. Vårt Land har fått innsyn i svarbrevet.

Framfører kunngjøring i Rikets sal

Trossamfunnet skriver at det «agiterer ikke mot valg», men at deltagelse i valg får konsekvenser for det enkelte medlem: «Hvis en i vårt trossamfunn velger å delta i et politisk valg ved å stemme, vil Jehovas vitner se det slik at den personen selv har valgt å forlate trossamfunnet».

Dette blir så kunngjort i menigheten personen går i: «NN er ikke lenger et av Jehovas vitner», lyder kunngjøringen.

Men selv om man forlate trossamfunnet som en konsekvens av valgdeltagelsen, får det ekskluderte medlemmet lov til å «overvære religiøse gudstjenester ( ...) i Rikets sal» og ha kontakt med nærmeste familie, hevder Jehovas vitner i brevet, men bare så lenge de ikke «drøfter emner av trosmessig/religiøs karakter».

Viser til avgjørelser fram domstoler

Talspersonene Sæterhaug og Kristoffersen skriver at denne praksisen ikke er i konflikt grunnleggende demokratiske verdier, slik de har fått kritikk for:

«Jehovas vitners religiøse standpunkt når det gjelder politisk nøytralitet, kommer på ingen måte i konflikt med de grunnleggende verdiene i et demokratisk samfunn», skriver de i brevet.

De viser til andre land som har behandlet trossamfunnssaker i nasjonale forvaltningsdomstoler: «Når dette spørsmålet har kommet opp, har domstolene konsekvent slått fast at Jehovas vitners religiøse standpunkt er i overensstemmelse med demokratiske verdier», skriver de to.

Konkret viser de i svarbrevet til en avgjørelse i Italia i 1986 og en i Sverige i 2013. I Sverige fikk trossamfunnet medhold i forvaltningsdomstolen da regjeringen ønsket å frata Jehovas vitner statsstøtte. Også her var deltagelse i politiske valg en av problemstillingene.

Avviser press og trusler

Trossamfunnet henviser videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) paragrafer for religionsfrihet i svarbrevet, og trekker særlig fram artikkel 9:

«Den europeiske menneskerettskonvensjon garanterer trossamfunns rett til det følgende: «to react, in accordance with their own rules and interests, to any dissident movements emerging within them that might pose a threat to their cohesion, image or unity». Dette innbefatter retten til å bestemme at en person ikke lenger kan tilhøre trossamfunnet, hvis han eller hun følger en bestemt handlemåte».

Avslutningsvis understreker Jehovas vitner at trossamfunnet «på ingen måte utøver press eller bruker trusler for å skremme noen fra å stemme» ved valg.

Trossamfunnet svarer ikke

Vårt Land har prøvd å få kommentarer fra Jehovas vitner i arbeidet med denne saken og har stilt en rekke konkrete spørsmål. I en e-post skriver pressekontakt Dag-Erik Kristoffersen: «Vi kan bekrefte at vi har mottatt din henvendelse 5. oktober. Og vi kan opplyse deg om at vi kommuniserer direkte med de relevante myndigheter og ikke gjennom media.»

Jehovas vitner har heller ikke svart på Vårt Lands henvendelse om svarbrevet til Fylkesmannen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter