Jaktens metode

De siste årene har mange maktlister blitt til i Norge. Flere av dem bærer, dessverre, preg av hastverk. Telling av posisjoner krydret med kjendiser, gir kjappe, tabloide lister som er fort lest – og fort glemt.

Da Vårt Lands ledelse bestemte seg for at vi skulle dykke ned i makten i Tros- og livssynsnorge, var premisset at vi ikke skulle gjøre det like enkelt for oss selv. Ønsket var å gjøre leserne klokere, og gi mer enn en personliste.

Vi ville vise frem og begrunne hvordan disse bruker makt, vise frem viktige miljøer og synliggjøre forbindelser mellom disse.

LES OGSÅ: Religiøs makt må kartlegges

Lytting som metode

Med det meldte spørsmålet seg raskt: Er det i det hele tatt mulig å kartlegge slik makt? Å spore makt kan være utfordrende nok i seg selv. På et område som tro og livssyn, blir øvelsen desto mer krevende. Mange har maktmisbruk-skandaler friskt i minne, og få vil si høyt at de selv har makt. Flere synes emnet er ubehagelig å ta i.

Vi fire journalister som har utgjort arbeidsgruppen i prosjektet, forsto tidlig at vi trengte en tydelig metode for å kunne vurdere makt. Selv er vi ikke forskere, men har latt oss inspirere av metodikk fra lignende prosjekter i forskningens verden. Statsvitenskapsprofessor Bernt Aardal har gitt bistand i å snekre rammene.

I tillegg til å lese oss opp på forskningslitteratur og hente inn statistikk, ble hovedvekten i vår metode å lytte. Vi har brukt en metode som makt og elite-forskere kaller reputasjonsmetoden – som viser til ordet reputasjon, altså anseelse eller omdømme. Metoden innebærer å spørre sentrale deltakere eller kunnskapsrike observatører på et felt om hvem de mener har et godt omdømme, anseelse eller øver innflytelse. Gjennom deres vurderinger kan man komme nærmere hvem som har makt.

Se maktkartet her (publiseres 1. oktober)

Mer enn foldede hender

Gjennom de seks månedene vi har jobbet med prosjektet, har vi dybdeintervjuet over 60 mennesker og gjort kortere intervjuer med enda flere. Kildene våre har vært menn og kvinner i ulike aldre, som har forskjellige bakgrunner og tilhørighet til tro og livssyn. Noen står med begge beina godt plantet i feltet, andre står utenfor og kikker inn. Alle er blitt bedt om å vurdere og begrunne hvem som har makt.

Når man får svar som senere skal vurderes opp mot hverandre, er det viktig at de som blir spurt om makt, forstår hva vi som spør legger i begrepene vi spør om. Vi har gjort det klart at vi er ute etter å kartlegge makt i bred forstand – ikke bare rå makt, men maktens synonymer og søstre, som autoritet, innflytelse, legitimitet, anseelse. Noen av dem vi har spurt, har sett makt som makt til å endre, andre har vektlagt makt til å blokkere endring. I den endelige listen har vi sett det som viktig å gjøre plass til begge – både konserverende og bevegende makt.

Med makt i bred forstand, viser vi også til at nedslagsfeltet er bredt. Sist gang Vårt Land laget en lignende liste var i 1993. Da omhandlet den kristen-Norge. Endringer i form av innvandring og nye trossamfunn, har gjort det naturlig at listen nå skulle omfattet hele tros- og livssynsfloraen. Det vil si at alle som på en eller annen måte påvirker hvordan vi snakker om og utøver tro og livssyn i Norge, er regnet med i dette arbeidet.

LES KOMMENTAR: Derfor kartlegger vi trosmakten

Åndelig kapital

Et enda vanskeligere spørsmål enn hvordan man kan spore makt, er hvordan man vurderer disse ulike formene for innflytelse opp mot hverandre? Kan kulturministerens politiske makt over kirken sammenlignes med den lokale predikantens makt over sinnet? Hva med imamens makt – kan den vektes mot prestens?

Som i alle maktlister innebærer den endelige vurderingen et visst grad av skjønn. Gjennom lange og tøffe diskusjoner i arbeidsgruppen som har utført prosjektet, har vi sortert, vurdert og valgt bort. Vi har strebet etter å gjøre vurderingene så systematisk som mulig. Alle på lista er vurdert opp mot seks kriterier som fanger opp ulike former for makt: makt gjennom stilling eller verv, gjennom nettverk, kontroll over ressurser som arbeidskraft og informasjon, gjennom synlighet i offentligheten og evne til å sette dagsorden.

Det siste kriteriet vi har brukt i vurderingen har vi kalt «x-faktor». Det kan være egenskaper som er spesielt verdifulle for å få innflytelse på akkurat dette feltet. Evner og egenskaper som å være en god ordsmed, ha brobygger-kompetanse, og kunne fremstå som «en troverdig troende», er egenskaper våre kilder trekker frem som positive her. Kanskje kan det legges til som et nytt begrep: En egen form for «åndelig kapital»?

LES OGSÅ: Derfor er Vårt Land-profiler utelatt fra listen

Debatt om navn

På maktkartet.no kan dere lese mer om både metoden og prosjektet. Dette er det dypeste dykket som noen gang er tatt i makt på tros- og livssynsfeltet. Likevel vil understreke at Maktkartet hverken er forskning eller fasit. Alle vi som har arbeidet frem listen og prosjektet, har tapt noen kamper underveis. Ingen av oss er blitt hundre prosent fornøyde.

Det håper vi ikke dere blir heller. Vi vil at dette skal bli levende journalistikk, og at både metode, valg av navn og begrunnelser kommer til å bli diskutert i spaltene våre, på nett og i sosiale medier.