Nyheter

Loven innebærer blant annet at hebraisk er landets eneste offisielle språk, en status det tidligere har delt med arabisk. Den mest kontroversielle formuleringen er imidlertid den som tilsier at «kun det jødiske folk har nasjonal selvråderett i Israel». Kort tid etter at loven ble vedtatt uttalte statsminister Benjamin Netanyahu fra talerstolen «dette er et avgjørende øyeblikk i Israels historie».

– Israel har ingen formelt nedskreven grunnlov, men dette blir en slags form av det. Det er en overordna lov som påvirker resten av lovverket, sier Hilde Henriksen Waage, som er professor i Midtøstens historie på Universitetet i Oslo.

Formalisering av eksisterende politikk

Israels arabisktalende minoritet, som utgjør omkring en femtedel av befolkningen, er sterkt kritiske til loven, som ble vedtatt mot 62 mot 55 stemmer. Flere arabiske parlamentsmedlemmer kalte loven «apartheid» og «rasistisk».