– Israel formaliserer egen politikk

Loven innebærer blant annet at hebraisk er landets eneste offisielle språk, en status det tidligere har delt med arabisk. Den mest kontroversielle formuleringen er imidlertid den som tilsier at «kun det jødiske folk har nasjonal selvråderett i Israel». Kort tid etter at loven ble vedtatt uttalte statsminister Benjamin Netanyahu fra talerstolen «dette er et avgjørende øyeblikk i Israels historie».

– Israel har ingen formelt nedskreven grunnlov, men dette blir en slags form av det. Det er en overordna lov som påvirker resten av lovverket, sier Hilde Henriksen Waage, som er professor i Midtøstens historie på Universitetet i Oslo.

Formalisering av eksisterende politikk

Israels arabisktalende minoritet, som utgjør omkring en femtedel av befolkningen, er sterkt kritiske til loven, som ble vedtatt mot 62 mot 55 stemmer. Flere arabiske parlamentsmedlemmer kalte loven «apartheid» og «rasistisk».

– Man fastslår at palestinerne ikke har noen rett til dette området. Israel formaliserer det som har vært deres politikk siden 1948, mener Waage.

Etter at loven ble vedtatt valgte flere av parlamentsmedlemmene å rive sine sakspapirer i protest, og ble bortvist fra salen av Knessets ledelse. Waage mener ikke at loven skaper noen praktiske endringer for denne minoriteten.

– For palestinerne som bor i Israel er dette bare en stadfestelse av at de er annenrangs borgere, sier professoren.

Kontroversielle klausuler

Netanyahu og hans høyreorienterte regjering har lenge forsøkt å vedta denne loven, men måtte fjerne enkelte kontroversielle klausuler for å få gjennomslag. Blant annet fjernet man en klausul som åpnet for at lokalsamfunn kunne segregeres etter etnisitet eller tro.

Waage mener loven er nok en bekreftelse på at det ikke blir noen tostatsløsning i Midtøsten, med separate israelske og palestinske stater.

– Netanyahu er opptatt av å få gjennom denne loven for å formalisere Israels suverene rett til blant annet et udelt Jerusalem – dermed er dette politisk sett en spiker i den palestinske statens likkiste. Toget for tostatsløsningen har gått for lenge siden, men dette fastslår det juridisk, sier Waage.

– Israel er et etnokrati

I tillegg til de arabiske parlamentsmedlemmene, stemte også resten av den israelske opposisjonen imot loven, anført av Isaac Herzog og Arbeiderpartiet.

– Disse partiene har ikke ønsket seg en slik lov, ikke fordi de ønsker seg en annen politikk, men fordi det gjør det vanskeligere å hevde at Israel er et demokrati. Denne loven hevder at Israel er en jødisk stat, et etnokrati, mener Waage.

Hun viser til diskrimineringen arabere opplever i Israel.

– Språket deres har nå ikke lenger offisiell status, de får ikke avtjene militærtjeneste, og de møter diskriminering på områder som arbeidsmarkedet og eiendomsmarkedet, sier Waage.

– Jødene trenger en stat der de er herre i eget hus

Styreleder i Med Israel for Fred, Bengt-Ove Nordgård, kommer med følgende uttalelse til Vårt Land:

– Det som er viktig å påpeke, er at dette ikke er et særlig dramatisk vedtak, men heller noe naturlig. I FNs delingsforslag av 1947 snakker man om behovet for to stater for «de to palestinske folk».. Historien viser at jødene trenger en stat der de både er i flertall, og herre i eget hus. Den arabiske verden evner ikke å gi jødene den tryggheten de vil få i en slik stat. Israel behandler sine arabiske innbyggere bedre enn nabolandene behandler sine innbyggere. Det palestinske lederskapet har vedtatt at deres eventuelle stat skal være muslimsk/arabisk – altså fri for jøder. Den kritikken vi ser nå dreier seg om en motstand mot at jødene overhodet skal ha selvbestemmelse.

Palestinakomiteen svarte ikke på Vårt Lands henvendelser torsdag, men skrev på sin egen Facebookside «Apartheidstaten er offisielt innført!».