Islendingene ønsker skille – men feirer ny president i kirken

Religion har nesten ikke vært et tema i valgkampen. Bare én kandidat har tydelig flagget sin tro og samtidig et konservativt syn på abort og homofili. Hun fikk 400 stemmer totalt. Likevel tar islendingene det som en selvfølge at innsettelsen av den nye presidenten, historikeren og forfatteren Guðni Thorlacius Jóhannesson, starter i domkirken.

– Jeg har ingen betenkeligheter med gudstjenesten som en del av innsettelsen. Det er en ære å få holde denne flotte tradisjonen i hevd, sier Guðni selv til Vårt Land.

LES OGSÅ: Professor mener neste konge ikke bør signes i kirken

Statskirke

Kirke og stat er tett knyttet sammen på Island. Siden 1845 har åpningen av nasjonalforsamlingen på høsten alltid begynt med offisiell gudstjeneste i domkirken. Siden uavhengigheten fra Danmark i 1944 har alle presidentinnsettelser startet med gudstjeneste.

Og i den islandske grunnloven står det at myndighetene skal verne om, og støtte opp under den lutherske kirken. Syv av ti islendinger svarer i livssynsundersøkelser at de støtter et skille mellom kirke og stat, men det er ikke akkurat noe brennhett tema, ifølge leder av islandsk Human-Etisk Forbund, Bjarni Jónsson.

– Svært få islendinger stemmer etter religion. Selv om det har vært flertall for å skille tro og politikk helt siden 1994, skjer det ingenting. Det er rett og slett ikke en prioritert sak.

Færre enn halvparten av islendingene svarer ja på spørsmål om de er religiøse, men Bjarni regner ikke med noen større debatt om, eller protester mot, gudstjeneste ved innsettelsen. Heller ikke han og forbundet har planer om å «lage noe bråk»

– Vi sender kanskje et brev om det. Og så får vi som svar at dette er tradisjon. Og der stopper diskusjonen.

LES OGSÅ: – Den islandske genbanken kunne reddet mange fra en tidlig død

Døpt katolikk

Den vordende presidenten er døpt og konfirmert katolikk. Han skriver på nettsiden sin at han mistet sin tro i ungdommen da faren døde, men at han senere har gjenfunnet troen på Gud.

– Jeg meldte meg i stillhet ut av Den katolske kirke som en lavmælt protest mot måten de håndterte informasjon om overgrep, men det betyr ikke at jeg ikke er troende.

– Man blir vel ikke automatisk protestant av å melde seg ut av Den katolske kirke. Begrenser en luthersk innsettelse din personlige trosfrihet?

– På ingen måte. Den som søker å bli Islands president vet hvilke plikter og forventninger det innebærer. En av dem er denne flotte seremonien. Jeg satte det svært høyt da jeg etter valget fikk jeg gratulasjoner fra biskop Agnes Sigurðardóttir. Og jeg gleder meg til å høre prekenen til domprosten, Sveinn Valgeirsson, som er en nær venn av meg fra gammelt av.

LES OGSÅ: Island tillater hån av religion

KOMMENTAR: «Med penger i Panama og forakt for pressen»

Piratpartiet skeptisk

– Da vi ble selvstendige videreførte vi egentlig bare den danske monarkimodellen under et nytt navn, og med valg. Kongemakten er i seg selv et bibelsk konsept fra Romerbrevet, så det er ikke annet å vente enn at det medfølger kristne tradisjoner.

Det sier Helgi Hrafn Gunnarsson, stortingsrepresentanter for Piratpartiet som er tydelig på ønsket om å skille stat og kirke. De har ikke møtt til gudstjenesten ved åpning av tinget, men Helgi Hrafn vil helst slippe å svare på om han møter til innsettelsesmesse.

– Om jeg ikke møter, vil det i så fall ikke ligge noen protest i det på samme måte som da. Debatten vi må ta i denne sammenhengen er den om embetets natur og den midlertidige grunnloven vi har hatt i 70 år.

På et halvår har partiet gått fra 8 til 34 prosent oppslutning på meningsmålingene og er nå større enn begge regjeringspartiene til sammen. Mye tyder på at den lunkne debatten om stat og kirke blir noen grader varmere i neste periode.