Islamistiske regimer i bitter maktkamp

Sjiamuslimske Iran og sunnimuslimske Saudi-Arabia har i årevis kjempet om politisk og religiøst hegemoni i Midtøsten.

Iran med sitt prestestyre og 77 millioner innbyggere er sentrum for verdens sjiamuslimer, mens kongedømmet Saudi-Arabia bruker mangfoldige oljemilliarder på å fremme egen innflytelse og sunnimuslimsk dominans i regionen.

LES OGSÅ: «Massehenrettelsen i Saudi-Arabia kan sette regionen i fyr»

Nå truer konflikten mellom de to fundamentalistiske, islamske statene med å eskalere til det som i verste fall kan ende med regelrett krig, ikke bare krig via stedfortredere som i dag.

Her er seks viktige grunner til det bitre fiendskapet:

1. Henrettelse av skriftlærd

Søndag brøt Saudi-Arabia alle diplomatiske forbindelser med Iran, etter at landets ambassade i Teheran ble stormet av iranere som protesterte mot lørdagens henrettelse av Nimr al-Nimr (56), en framstående sjiamuslimsk skriftlærd i Saudi-Arabia.

Al-Nimr tilhørte det sterkt diskriminerte sjia-mindretallet som teller 15 prosent av Saudi-Arabias innbyggere, og var en ledende forkjemper for ikkevoldelig motstand mot det udemokratiske Saudi-regimet. Han ble fengslet i 2012 og dømt til døden i oktober 2014.

Al-Nimr fikk sin teologiske utdannelse i Iran etter revolusjonen i 1979, før han dro til Syria. Etter returen til Saudi-Arabia i 1994 ble han en markant forkjemper for like rettigheter for det sjiamuslimske mindretallet. Henrettelsen lørdag skjedde til tross for kraftige advarsler om sterke reaksjoner fra Iran.

2. Hver sin islam-retning

De to landene fremmer hver sin hovedretning av islam, sunni og sjia, der førstnevnte teller 85 prosent av verdens muslimer.

Regimet i Saudi-Arabia støtter seg på en fundamentalistisk variant av sunniislam, wahabismen, med streng sharialovgivning og bokstavtro tolkning av Koranen.

LES OGSÅ: Ikke-troende risikerer dødsstraff i 13 land

Iran er sammen med Irak det eneste landet med sjiaflertall i regionen, og regimet i Teheran regnes blant verdens mest teokratiske og minst demokratiske.

Det sjiadominerte styret i Irak har til Saudi-Arabias irritasjon de siste årene fått et mye varmere forhold til Iran – to land som var krigsmotstandere og erkefiender da Saddam Hussein satt ved makten i Bagdad.

3. Motstandere i Syria

Landene står på hver sin side i det borgerkrigsherjede Syria, der Iran sammen med Russland er Assad-regimets viktigste allierte. Teheran støtter Assad både diplomatisk, økonomisk og militært.

Irans viktigste redskap i Syria er den sjiamuslimske militsen Hizbollah, en Libanon-basert politisk og sosial bevegelse som driftes av Iran og Syria. I 2012 gikk Hizbollah inn som aktiv støttespiller for Assad mot opprørerne i Syria.

Saudi-Arabia har på sin side vært en massiv støttespiller med våpen og penger til en rekke islamistiske, sunnimuslimske opprørsgrupper i Syria.

I midten av desember lanserte Saudi-Arabia seg som leder av en islamsk allianse av 34 land som skal bekjempe IS og andre terrorister i Syria, Libya, Egypt, Irak og Afghanistan.

4. Motstandere i Jemen

Også i lutfattige Jemen står de to landene på hver sin side. Konflikten på sørspissen av den arabiske halvøy ble trappet kraftig opp for et år siden, da den sjiadominerte Houthi-militsen rykket fram og lyktes med å drive president og regjering på flukt.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

De Iran-støttede Houthiene har sitt hovedområde i nord, der de oppfattes som en trussel for nabolandet Saudi-Arabia. 26. mars i fjor tok Saudi-Arabia den politiske og militære ledelsen i en koalisjon av arabiske stater som skulle stanse Houthiene og bringe tilbake den legitime regjeringen i Jemen.

Gjennom massiv saudiarabisk bombing er Houthiene delvis drevet på defensiven, men samtidig er 2.700 sivile drept, ifølge FN. Før jul ble det inngått en etterlengtet våpenhvile, men lørdag meldte Saudi-Arabia at den var over.

5. Motstridende oljeinteresser

Verdens ledende oljeeksportør Saudi-Arabia har det siste året tapt store inntekter som følge av dramatisk fall i oljeprisen, med et betydelig budsjettunderskudd som resultat.

Vanligvis har saudierne gjennom OPEC-samarbeidet skrudd til oljekranene for å holde prisene oppe, men denne gang produserer de for fullt, både av budsjetthensyn og i et forsøk på å utkonkurrere den voksende andelen amerikansk skiferolje, som er langt dyrere å produsere.

LES OGSÅ: Menneskerettseksperter slakter Stortingets integreringskrav

Iran har i årevis vært forhindret fra å eksportere fra sine enorme oljereserver til verdensmarkedet, på grunn av internasjonale sanksjoner.

Etter den historiske atomavtalen med seks stormakter sist sommer, håper Iran i år å få gjenoppta oljeeksporten, noe Saudi-Arabia frykter vil styrke Teherans makt og finansielle støtte til allierte grupper i regionen.

6. USA i bevegelse

Etter revolusjonen som førte ayatolla Khomeini til makten i Iran i 1979, har USA og Iran vært erkefiender, samtidig som USA og Saudi-Arabia har vært tette allierte. Mot å tilby amerikanske baser og fri flyt av olje til USA, har saudierne fått Washingtons beskyttelse og tilgang til store mengder amerikanske våpen.

Etter fjorårets atomavtale med Iran er Teherans forhold til USA betydelig forbedret. Når USA i tillegg de senere årene har vendt sin primære sikkerhetspolitiske interesse bort fra Midtøsten og mot Asia, har Saudi-Arabia tiltatt seg en mye mer aktivistisk og egenrådig utenrikspolitikk, ikke minst for å motvirke Irans innflytelse.

LES OGSÅ: Forfatter oppfordrer muslimer til selvkritikk

For å legge muskler bak en mer selvstendig politikk har Saudi-Arabia vokst fram til å bli verdens nest største våpenimportør i perioden 2010–2014. Importen av våpen til kongedømmet er firedoblet sammenlignet med perioden 2005–2009.