Islamister kupper uigurenes sak

5. juni 2009 tok tusenvis av uigurer til gatene i Urumqi, ­hovedstaden i Xinjiang-provinsen i Nord-Kina. Demonstrasjonene var en protest mot drapet på to uigurske migranter. De ble drept under en etnisk konflikt på en arbeidsplass på fabrikk i ­Guangdong, sørøst i Kina.

Det som begynte som en fredelig protest endte i en rekke voldelige angrep rettet mot Han-­kinesere, majoritetsbefolkningen i Kina. Det endte som den verste etniske konflikten Kina hadde sett på flere tiår.

Konflikten mellom kinesiske myndigheter og uigurene strekker seg langt tilbake i tid.

Xinjiang kom under kinesisk kontroll i 1759, og ble inkorporert som en del av Kina i 1884. Regionen har i dag rundt 20 millioner innbyggere der omtrent halvparten av befolkningen er uigurer.

LES OGSÅ: Blir islamister uten å kjenne islam

Uigurene skiller seg språklig og kulturelt fra Han-kinesere. De er av tyrkisk opphav, snakker et tyrkisk språk og er muslimer. Islams nærvær i Xinjiang går tilbake til 900-tallet. Tradisjonelt har uigurene praktisert sufisme, en variant av islam som står i en mystisk tradisjon.

Det har vært flere uigurske forsøk på å opprette en egen stat. I 1864 ble det opprettet en muslimsk stat med utgangspunkt i området Kashgaria, nordvest i Xinjiang. Området ble gjen­erobret av kinesiske styrker i 1877. I 1945 ble «Den østturkmenske republikk» opprettet ved hjelp av Sovjetunionen.

Formann Mao

I 1949 ble det enighet om at republikken igjen skulle inkorporeres i Kina. Det ble også lagt til rette for en storstilt innvandring av kinesere til regionen.

Under formann Mao Zedong ble islam og andre religioner slått hardt ned på, noe som periodevis skapte voldsomme reaksjoner hos uigurene.

Etter Maos død lettet de kinesiske sentralmyndighetene på flere av restriksjonene. På tross av oppmykningen kjørte de ­lokale styresmaktene i Xinjiang, i hovedsak Han-kinesere, en hard linje mot uigurene. De fryktet en liberalisering skulle åpne for krav om politisk selvstendighet.

Søker selvstendighet

Sovjetunionens oppløsning resulterte i at en rekke av de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia ble selvstendige. Kinaekspert og mangeårig journalist Torbjørn Færøvik tror dette inspirerte flere uigurer til å søke selvstendighet.

– Etter hvert har de mest ­ekstreme separatistene blitt ­radikalisert av islamister på den andre siden av fjellene, forteller han.

Som følge av innvandring er nesten halvparten av befolkningen i området Han-kinesere. Færøvik mener dette har fått konsekvenser for de uigurske innbyggerne i Xinjiang-provinsen.

– Flere mister jobbene, og mange oppfatter seg som ­annenrangs borgere. Uigurene føler at de blir mer og mer drevet ut i randsonen av det de oppfatter som sitt eget land, forteller Færøvik.

LES OGSÅ: Skjev mediedekning av terror

Frykt for radikalisering

– Har det vært en forverring av konflikten de siste årene?

– Absolutt. Det har gått fra vondt til verre. Det fremgår tydelig av det som skrives i kinesiske medier og gis større oppmerksomhet. Det blir sendt stadig mer politifolk og soldater til regionen. I tillegg er kinesiske myndigheter redde for at en del unge har latt seg påvirke av IS, sier han.

Kinesiske myndigheters frykt for islamistisk terror har fått en rekke konsekvenser for uigurene, i og utenfor Kina.

Den 3. juli startet Egypt på ­anmodning fra kinesiske myndigheter å deportere uigurske studenter tilbake til Kina. I løpet av kort tid var hele 90 prosent av de rundt 8.000 uigurene i Egypt sendt tilbake til Kina.

Islamistiske, uigurske organisasjoner slik som den «Østturkmenske islamske bevegelse» blir ofte hevdet av Kina å stå bak flere av terrorangrepene i landet de siste årene.

Det er likevel omstridt hvor reell­ trussel slike organisasjoner utgjør for Kina.

– Hvor store er terrororganisasjonene, slik som den «Østturkmenske islamske bevegelse», Færøvik?

– Vi vet rett og slett ikke. Den bevegelsen du referer til har ­eksistert lenge. Det er en slags paraplyorganisasjon for grupper over hele regionen. Selv hevder de at de kjemper med fredelige midler, motsatt hevder kinesiske myndigheter at de står bak flere attentater, forteller Færøvik.

Kinaekspert ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, Koen Wellens, forteller at religion er en av mange faktorer i striden mellom kinesiske myndigheter og uigurene.

Religion viktigere

– Uigurene har tradisjonelt vært mer verdslige enn flere andre muslimske samfunn, men en historie utenfor Kina, begrenset kulturell frihet, samt økende innvandring av Han-kinesere, har gjort at religion i dag har fått en større rolle som identitetsmarkør.

Effekten av dette, mener Wellens, er at også de kinesiske myndighetene peker på religion som et farlig moment i uigurenes kultur.

– Dette er en ond spiral: Desto mer myndighetene forsøker å undertrykke den kulturelle særegenheten til uigurene, desto viktigere blir det for dem som føler at kulturen ikke respekteres å forsvare sin egen identitet.

LES OGSÅ: Islamister har fremgang med 'politisk teater'

‘Andreklasses borgere’

Uigursk islamisme er en Frankenstein som kineserne har skapt selv, mener en av USAs ledende eksperter på islam i Kina, professor 
Dru Gladney.

– Hva er de viktigste årsakene til konflikten mellom uigurene og kinesiske myndigheter?

– Det er en pågående undertrykking og manglende muligheter for uigurene. Kinas økende inter­nasjonale innflytelse gir også utslag i større internasjonal kontroll over uigurene. De eneste som ­åpner ­dørene sine for folkegruppen er radikale islamister.

– Hvilken rolle spiller islamismen i konflikten?

– Tidligere var ikke uigurene tiltrukket av radikal islam, men praktiserte sufisme og andre moderate former for islam. Som følge av dette ville man ikke tro at salafismen kunne få inn­flytelse blant uigurene. Men kinesiske myndigheters politikk har dyttet dem i ­armene på radikale islamister. Mange av de tidligere uigurske nasjonalistene var svært sekulære. I dag har dette forandret seg, du hører ikke ­lenger om de ­sekulære forkjemperne. Alt handler om religions­frihet og ­religiøs undertrykkelse. At uigurer knytter seg til internasjonale ­terrorgrupper viser at det er nivå av desperasjon blant folke­gruppen.

– Søker uigurene i økende grad kontakt med internasjonale ­islamistiske bevegelser?

– Det er vanskelig å si, men det økende antallet uigurer som går til islamistiske grupper tyder på at det finnes kontakt. I hovedsak ser det ut som uigurene er desperate, derfor går til de gruppene de kan for å samle støtte. Noen av dem ­ønsker våpentrening for så å ta med seg ekspertisen tilbake til Kina. ­Uigursk islamisme er en Frankenstein som kineserne har skapt selv. Desto mer press på folkegruppen, desto mer ­radikaliserte vil uigurene bli.

– Er det et spesifikt press på ­islam i Kina?

Det er ikke et religiøst press. ­Islam blomstrer i Kina, men ikke uigurenes islam. Alt er tilknyttet­ ­politikk. De andre islamske ­gruppene sympatiserer ikke med uigurene og hjelper ofte myndighetene. Kineserne­ er også gode på infiltrasjon og overvåker uigurene. Det er derfor veldig vanskelig å organisere en undergrunnsbevegelse­. Derfor tror mange ikke på rapportene om ustrakte undergrunnsnettverk av islamister og mener at det rett og slett ikke mulig.

– Hva tenker du om fremtiden for uigurene i Kina?

Jeg tror at myndighetene overfører den politiske erfaringen fra Tibet til uigurene. I 2009, det største opprøret i Kina i nyere tid, var det flere­ møter der Kina forsøkte å adressere problemet med ­uigurene. I stedet for å åpne opp politikken bestemte man seg for å slå hardere ned på uigurene. Frem til det er mer anerkjennelse av ­uigurene fra kinesiske myndigheter er jeg ikke optimistisk.