Nyheter

Islamisme vil plage Mali-vinner

ANALYSE: Det blir ny valgrunde etter søndagens urolige presidentvalg i Mali. Vinneren får mye å stri med, ikke minst militante jihadister.

Vanligvis har valgene i Mali gått fredelig for seg, men årets utgave ble et unntak. Islamister med al-Qaida og IS spissen brukte trusler og vold for å skremme de åtte millioner stemmeberettigede fra å gå til urnene.

De klarte å hindre 644 av de 23.000 stemmelokalene i å holde åpent, og tirsdag ble 12 mennesker drept i skuddveksling da væpnede menn angrep en konvoi med valgmateriell.

Sittende president favoritt

Det blir en ny og avgjørende valgrunde 12. august mellom de to som fikk fleste stemmer søndag. Da er sittende president Ibrahim Boubacar Keita (73), ofte kalt IBK etter initialene, fortsatt favoritt, i et land der ingen sittende president har tapt forsøk på gjenvalg.

Keita har riktig nok slitt tungt siden han vant valget i 2013 med over 77 prosent av stemmene. Også den gang var fremste opponent tidligere finansminister Soumaila Cisse (68), som i likhet med gullmagnaten Aliou Diallo hevder å ha fått nest flest stemmer i søndagens første runde. Her må altså en av de to vike.

LES MER: Religion fyller vakuum

Innførte sharialover

Den vidstrakte innlandsstaten ble i 2012 rystet av både militærkupp og et tuaregopprør i nord. Militante islamister fra al-Qaida i det islamske Maghreb (AQIM) skjøv de sekulære tuaregene til side og tok kontroll over flere byer, inklusive sagnomsuste Timbuktu.

Islamistene var på vei til å erobre hovedstaden Bamako da den tidligere kolonimakten Frankrike i 2013 sendte inn militære styrker. De lyktes i å gjenerobre en rekke byer, men islamistene er ikke bekjempet og kontrollerer fortsatt store deler av det nordlige Mali, der islamistene innførte sharialover.

Komplisert og uforutsigbart

Konfliktbildet i Mali preges er komplekst, med et stort antall etniske og væpnede grupper og stadig skiftende allianser. Det handler også om kontroll over handelsruter, inklusive smuglerruter for narkotika, våpen og mennesker.

Verdenssamfunnet frykter islamismens spredningsfare, og en FN-styrke (MINUSMA) på 13.000 soldater har vært i Mali siden 2013. Sammen med 4.500 franske Barkhane-soldater og landets egne militærstyrker har de bare delvis lyktes i å stabilisere landet. Med over 100 drepte FN-soldater er fredsoperasjonen blitt FNs farligste.

Også EU ivrer for å bekjempe terrorisme og stanse strømmen av migranter fra Sahel-regionen til Europa. Blant annet trener de opp hæren i Mali gjennom sin EUTM-styrke.

Norge åpnet ambassade

Ønsket om å bidra i oppdemmingen av islamistenes illevarslende spredning i Sahel, var av grunnene til at Norge på nyåret åpnet ambassade i hovedstaden Bamako, for å dekke Mali, Mauritania, Burkina Faso, Tsjad og Niger.

LES MER: Etterlyser debatt om soldater

Innsatsen i Sahel er en del av regjeringens satsing på sårbare stater og bekjempelse av voldelig ekstremisme. Norge har dessuten historisk nærvær i Mali gjennom misjon og bistand, særlig siden tørkekatastrofene på 1980-tallet.

Misjonæren, bistandsmannen og historikeren Kåre Lode kan så som fremste eksponent for dette, da han midt på 1990-tallet som landdirektør for Kirkens Nødhjelp ledet fredsarbeidet som førte til at opprørere i det nordlige Mali la ned våpnene.

LES MER: Misjon truet av terror

Religiøse ledere

International Crisis Group (ICG) frykter at maliske myndigheter vil gå for langt i kampen mot muslimske religiøse ledere som har fått styrket sin politiske makt og sin innflytelse på sosiale normer. Dersom myndighetene likevel vil regulere religiøse aktiviteter, mener ICG det bør holdes på et minimumsnivå, og i partnerskap med religiøse ledere:

– Religion er en realitet som preger livet i Mali. Målet nå må være at religion tjener som en stabiliserende kraft. Religiøse ledere kan bidra i bekjempelsen av ekstreme ideer, slik de gjorde i 2012 da de fordømte terror som uforenelig med islams grunnleggende verdier.

Boko Haram og al-Shabaab

Ifølge Africa Center for Strategic Studies har antallet voldelige tilfeller som omfatter afrikanske jihadistgrupper økt med 300 prosent fra 2010 til 2017. Jihadistenes framvekst er preget ikke minst av Boko Harams brutale framferd spesielt i det nordlige Nigeria, som lenge har praktisert sharialov, samt av al-Shabaab i Somalia.

Men det er ikke hovedsakelig ekstrem religiøs overbevisning som driver unge menn i armene på jihadister. Ifølge en undersøkelse fra FNs utviklingsprogram UNDP, har sju av ti som har sluttet seg til jihadistgrupper i Afrika gjort det som et svar på sikkerhetsstyrkenes brutalitet. De fleste var uten utdanning og kom fra fattige kår.

Fattigdom rekrutterer

Slik rekruttering er et faresignal også for fattige Mali. Mange unge som går arbeidsledige lokkes til væpnede grupper og kriminalitet. Bare litt over halvparten av barna er innskrevet i skole, og enda færre gjennomfører grunnskolen.

Det skjer i et land der kvinner mangler grunnleggende rettigheter, der ni av ti jenter og kvinner utsettes for kjønnslemlestelse, og der mangelen på helsefasiliteter er skrikende.

Mannen som vinner andre presidentrunde 12. august, vil få mye å stri med. Får opposisjonskandidaten Soumaila Cisse rett i sitt utsagn på tampen av valgkampen: «Denne regjeringen var en ulykke, men vil snart bli glemt»?

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter